Hvordan vi kristne bør forholde oss til konger og presidenter

Bibelen sier at Gud reiser opp den Han vil, selv den som ikke er en troende, for at de skal kjenne i øst og vest at det ikke er noen annen enn Jeg.

Når vi ser på kaoset som omgir den nye presidenten i USA, så er det lett å bli skremt. Verdens mektigste mann er nå en rik bølle som svarer kritikerne sine via sosiale medier, eller han rett og slett fryser de ut. Høres nesten ut som ungdomsskolen, eller? Men hva kan vi som kristne lære av dette? Hvordan bør vi forholde oss til dette? Under følger 3 punkter som jeg tenker kan være nyttig for oss å ha i bakhodet når vi ser på verden rundt oss. Faktisk bør vi har det helt framme og la det vi ser “siles” gjennom disse enkle, grunnleggende sannhetene, slik David gjorde da han sa: Alltid har jeg Herren framfor meg. (Sal 16.8).

1. All autoritet er fra Gud

Det vil si at Donald Trump, uansett om hva han sier eller gjør, er underlagt Guds herredømme. Han er innsatt av Gud for en hensikt og for en periode. Når denne perioden er over, så vil han ikke lenger ha mer makt enn hva Gud fortsatt tillater han å ha. Og han vil som president ikke få større innflytelse enn hva Gud tillater.
Bibelen sier at Gud reiser opp den Han vil, selv den som ikke er en troende, for at de skal kjenne i øst og vest at det ikke er noen annen enn Jeg.(Jes 45.5-6). Så Guds hensikt, selv om denne ofte er skjult for oss, er til slutt å gjøre Seg Selv kjent gjennom de ledere Han reiser opp og støter ned, gjennom de skiftende tidene som oppstår. Derfor kan vi være trygge på at også Trump er underlagt Guds autoritet og at han sitter kun så lenge Gud tillater det for å fullføre Sin hensikt gjennom han.

2. Moral følger ikke posisjon
Betyr ikke alt det jeg akkurat så ovenfor at vi skal bøye oss og respektere lederen som Gud innsetter? At vi må ære han og lyde han, for ellers går vi imot Guds hensikt? Bibelen befaler oss å gi kongen ære og lyde myndighetene. Men aldri i urett og ondskap. Vi er ikke ansvarlige ovenfor mennesker, men Gud selv. Vi bøyer oss derfor inn under Guds autoritet.
Det betyr ikke at alt denne personen gjør og sier er av Gud. Det at Gud innsetter mennesker i de ordninger som Han har etablert i denne verden, gjør ikke mennesket godt i seg selv. Ingen leder har kommet til makten uten at Gud har tillat og villet det (1Pet 2.13-17). Heller er det ingen makt mennesket kan utøve som ikke er fra Gud. Men denne makten er gitt for å straffe de onde og belønne det gode (Rom 13.1-7). Det er dessverre ofte det ikke er slik, men det er altså imot Guds hensikt, og Gud vil holde enhver til regnskap for hvordan han eller hun har handlet i henhold til det ansvar en har hatt. Heller ikke er et menneskes makt en indikasjon på at Gud anerkjenner denne personens liv og lære og belønner han. Ingen levde mer gudfryktig og overgitt enn Paulus og allikevel endte han bortimot venneløs, kald og foraktet i et fengsel, avventende det som ble hans dødsdom.
Et av de største mysterier ved Gud er at Han ikke frister oss med det onde, heller ikke lar Han seg friste (Jak 1.13). Allikevel er det de onde ting vi gjør og opplever som ofte bringer det gode fra Gud inn i våre liv. Uten synd ville vi ikke kjent Guds barmhjertighet og tilgivelse. Uten vår hardhet hadde vi ikke kjent Guds overbærende tålmodighet. Uten mangel ville vi ikke lært å kjenne Guds forsørgelse. Og uten det dypeste mørket mennesket har stått bak, forent med hele djevelens hær av onde krefter, ville vi ikke kjent til Guds frelse gjennom Jesus Kristus da Han ble uskyldig korsfestet for min og din synd.
Som kristne bøyer vi kne først og sist for Gud. Vi kjemper imot urett og ondskap og taler opp i mot all korrupsjon og mørke vi ser rundt oss, uavhengig av hvem det kommer fra. Men vi gjør det ikke fra vår høye hest, men som de som selv trenger frelse, og har funnet at vi får ufortjent tilgivelse fra Herren Gud, så kaller vi også våre medmennesker til å omvende seg og søke tilgivelse. Vi anerkjenner også at makt og myndighet er fra Gud, og at de som er i slik posisjoner, er der fordi Gud har innsatt de der for en hensikt. Her hjelper det å lese både hvordan Jesus selv talte til herskerne på Sin tid, og ikke minst Paulus framfor Agrippa (Luk 13.31-33, Joh 19.11, Apg 25-26).

3. Jorden er ikke vårt hjem
Min personlige erfaring er at det er veldig lett å leve livet, naturlig nok, som om det er dette det dreier seg om. Her og nå. En søker å få mest mulig ut av det, oppnå mål og leve ut drømmene. Når så ting kommer vår vei som oppleves som en trussel mot dette, så reagerer vi i frykt, sinne, frustrasjon eller apati. Men som kristne, siden vi er oppreist fra døden med Kristus, skal vi la sinnet være vendt mot de ting som er der opp, ikke mot det som er på jorden. (Kol 3.2). Vi reagerer ikke på skiftende tider med frykt, men med kjærlighet; ikke med sinne, men med mildhet og ydmykhet; ikke med frustrasjon, men med tålmodighet (Kol 3.12-17).
Derfor, siden vi vet at det riket vi har del i ved troen på Jesus Kristus, ikke rokkes, men er evig og tilhører oss, så lar vi oss heller ikke rokkes og rystes av forandringens vinder. Vi ser ikke på verden slik de som ikke tror ser på verden. Vi vet at vi lever ikke først og fremst for dette livet. Vi vet at Gud er i kontroll og reiser opp og støter ned, slik at verden skal kjenne Han, til pris og ære for Hans herlighet.

Derfor, med fred i hjertet, kan vi huske at vi tilhører Han som er kongenes Konge og herrenes Herre.