Hvordan forholder du deg til Kongen

Vi siterte fra «Anekdoteskatter» av Leif Mathisen i går, og vil også gjøre det de følgende dagene. I dag henter vi fram en anekdote om kong Christian 10., bror til vår kong Haakon 7.

«Kong Christian ringte en dag til en av sine gode venner. Damen som tok imot telefonen meldte at herren ikke var hjemme, men kunne hun gi noen beskjed? – Jo, svarte kong Christian. – De kan hilse fra kongen! – Fra hvem? spurte damen. – Fra kongen! Damen, som trodde dette var en tulletelefon og som ikke var opplagt på spøk, spurte litt irritert: – Unnskyld, må jeg be om Deres nummer? – Ja, jeg er den tiende! »

Damen snakket med kong Christian 10., men hun trodde altså at det hele var en bløff. For noen kan budskapet om frelsen oppleves likedan. At Jesus har gjort alt, og at vi ikke skal gjøre noe annet enn å bare ta imot som et barn, blir litt for utrolig for dem.

Vi har en iboende forestilling, og et ønske om å gjøre noe selv for vår frelse. Og forestillingen: – Jeg får gjøre så godt jeg kan, og så får Gud gjøre resten, virker for mange både rett og riktig. – Gud kan da ikke forlange mer av meg enn jeg kan klare, tenker vi. Men dette er en menneskelig og ikke en guddommelig tanke. Korsets anstøt er at vi ikke på noen måte kan bygge på noe vi selv har gjort, og at frelsen kun kan tas imot med grunnlag i det Jesus har gjort – uten at vi har noe som helst vi kan rose oss av.

Les de 100 siste andaktene her