Alle, alle vil vi ha med
For en tid tilbake var jeg i en helt spesiell begravelse. En eldre misjonskvinne var død, og det preget også gudstjenesten. Det ble en himmel over det hele. Og enda mer velsignet opplevdes denne begravelsen, da følgende skjedde:
Først stilte misjonskvinnens barn og ektefeller seg opp. Så barnebarna og oldebarna. Omtrent hele slekten til denne misjonskvinnen som hadde fått hjemlov til Himmelen. Og så sang de to sanger.
Den første husker jeg ikke. Men jeg husker den andre. Det var søndagsskolesangen «Alle, alle vil vi ha med.»
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Alle, alle vil vi ha med
vil vi ha med til Himlen.
Alle alle vil vi ha med
til Himlens lyse land.
Far og mor, søster og bror,
liten og stor.
Alle, alle vil vi ha med
til Himlens lyse land.
Å se og høre tre generasjoner, omtrent 70 til sammen, synge denne sangen, gikk rett til hjertet. Og hvilket vitnesbyrd, hvilken ærefrykt og hvilken vidunderlig måte å hedre mor, bestemor og oldemor sitt minne på!
Og jeg tenker sikkert som så mange andre av mine kristne brødre og søstre: – Hvilken lykke å få sine med på veien!
Så er ikke alle mine der ennå, men jeg løfter dem frem for min Himmelske Far, og holder fast på løftet fra Jesaja 59:21:
«Min Ånd er over deg, og mine ord som jeg har lagt i din munn, skal aldri, fra nå og til evig tid, vike fra din munn og ikke fra dine barns eller barnebarns munn, sier Herren.»
Les de 100 siste andaktene her
