Hvilken venn!

Augustin skrev i sine ­bekjennelser mye om hvor avhengig han var av venner. Vennskap var uerstattelig. Vi er skapt til fellesskap, og vennskap er fortrolig fellesskap.

Gode venner er knyttet sammen med sterke bånd. Venners gjensidige åpenhet, ærlighet og støtte er en Guds gave – ikke mist når dagene blir tunge. Ved venners bortgang blir sorgen stor.

Men både Augustin og mange andre har skrevet og sunget om en venn som overgår alle andre. Han «satte sitt liv til for sine ­venner» (Joh 15:13). Dermed ordnet han med noe som vi selv ikke hadde mulighet til: En åpen himmel. Han har også kunngjort for sine venner «alt det jeg har hørt av min far» (vers 15). ­