Hva lærer jødiske barn om palestinerne i sine skolebøker?

Konklusjonen er entydig: Jødiske lærebøker i ulike fagfelt bidrar til å forakte og hate den palestinske befolkningen.

Dagen har (15/4) presentert en undersøkelse av «Palestinian Media Watch» om hva palestinske barn lærer om jødene og Israel i sine skolebøker. Den israelske settlerenItamar Marcus har ført undersøkelsen i pennen, og fått den overlevert tilUD gjennomMIFF (den norske organisasjonen Med Israel for fred).

Konklusjonen er at palestinske barn får gjennom sine skolebøker massiv opplæring i å hate jøder.

Det er ikke første gangen Itamar Marcus er på banen for å stigmatisere De palestinske myndighetene og den palestinske og arabiske kultur. Han driver gjennom PMW en utstrakt virksomhet overfor vestlige regjeringer og politiske grupperinger for å svekke og frakjenne palestinerne enhver troverdighet.

Han har stått i nær kontakt med tidligere statministerSharon, og har nå en direkte link tilNetanjahu. Dette er et ledd i et større israelsk PR-nettverk med «Hasbara» som offisielt propagandaorgan, med tildeling av mange titalls millioner kroner i støtte. Enhver kan danne seg et bilde av deres arbeidsmåte og synspunkter ved å besøke deres web-sider.

Det står ikke til å nekte at det er mange mangler ved palestinsk-arabiske skolebøker, og at det gis informasjon som kan bidra til hat og endog vold. Det er svært beklagelig når slikt skjer. Men PMW gir et veldig unyansert bilde av undervisningen av palestinske barn.

Faktum er at 60 prosent av elevene går på skoler der slike synspunkter forekommer. Omtrent 30 prosent går på skoler drevet avUNRWA, altsåFN-skoler (knyttet til over 20 flyktningeleirer. Dessuten går 10 prosent på private skoler, det vil si skoler som blir drevet av kristne kirker. I de to siste kategoriene er en svært opptatt av å unngå forakt og hat av den andre parten. Dette nevnes ikke i rapporten. Det alvorligste er likevel at følgende spørsmål er radert bort, nemlig dette:

Hva lærer jødiske barn om palestinerne i sine lærebøker? Hvilket bilde gis det av det palestinske folket og deres kultur?

Dette er nøye undersøkt av en jødisk professor ved Det hebraiske universitetet iJerusalem, Nurit Peled-Elhanan. Hun har undersøkt 17 teksbøker angående historie, geografi og samfunnslære. Undersøkelsen er presentert i boka «Palestine in Israeli School Books, Ideology and propaganda in Education» (2012). Der påviser hun følgende:

- Det israelske undervisningssystemet driver bevisst indoktrinering, og dyrker fram anti-arabisk rasisme i tidlig skolealder.

- Lærebøkene støtter israelsk ekspansjon på bekostning av det palestinske folket.

- Palestinere blir marginalisert og demonisert; omtalt som rasister, terrorister, flyktninger og primitive farmere. De utgjør et fremmedelement uten historisk rett til å bo der de nå bor.

Peled-Elhanan bruker «semiotikk», bruk av symboler, i sin forskning, og finner et fravær av positiv omtale av arabisk-kulturelle element – det være seg gjennom litteratur eller bilder. Skolebøkene utviser dessuten strategier for negativ representasjon av den palestinske kulturen, hevder hun.

Men det verste er at åpenbare massakrer, som den avskyelige massakren i Deir Yassin i april 1948, blir tildekkende omtalt som en strategisk nødvendighet. At et stort antall kvinner og barn ble myrdet, er utelatt. Samt ingen etisk refleksjon. Likeså er «Nakba», katastrofen da halve den palestinske befolkningen ble fordrevet, fullstendig forbigått. Dette er kort og godt historieforfalskning.

Konklusjonen er entydig: Jødiske lærebøker i ulike fagfelt bidrar til å forakte og hate den palestinske befolkningen.

Det har ikke vært lett for Peled-Elhanan å trekke dette fram, for det passer dårlig for det politiske apparatet i Israel. Men professoren er en integrert person, slik far hennes var som var en selvkritisk general iIDF.