Hva er bønn?
«… Da han var ferdig, sa en av disiplene til ham: «Herre, lær oss å be …» (Luk 11,1).
Ofte har jeg som disiplene undret meg over bønnens mystikk og dynamikk. Mange tenker nok på bønn som en åndelig aktivitet, et slags arbeid vi utfører foran Guds trone.
Det handler om våre ord i møte med hans guddommelige nærvær. Andre ser primært på bønnen som en kamp om Guds oppmerksomhet og med vår egen mangelfulle disiplin og utholdenhet.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Klassiske kristne tradisjoner knytter bønnen til stillheten og meditasjonen. Bønn uten ord. Fokuset ligger da på ham vi ber til, ikke på egne eller andres behov eller ønsker om konkrete bønnesvar.
Selv om bønnen også er alt dette har jeg kommet fram til at det sentrale i bønnelivet er selve relasjonen, kommunikasjonen med den treenige Gud.
Bønnen er som et symfoniorkester. Det spenner fra partier med pikkolofløyte til mektige trommesalver.
For alle musikerne som bidrar gjelder det å feste blikket på dirigenten. Han signaliserer når man kommer inn med fullt trøkk og når man skal være stille og vente.
Dirigenten følger notene som hver enkelt musiker også har fått en kopi av. Det er i relasjonen mellom dirigenten, notene og orkesteret at symfonien oppstår. Bønnen er selve samspillet mellom himmel og jord.
