Åndelig påfyll
«Vi er vitner om alt dette, vi og Den hellige ånd som Gud har gitt dem som er lydige mot ham» (Ap gj 5,32).
Peter og de andre apostlene utfordret Israels religiøse ledere: «En skal lyde Gud mer enn mennesker!» (v 29).
Slik fikk lederne det servert usminket av apostlene. På tross av rolle som øversteprest eller ærverdige medlemmer av Sanhedrin hadde de likevel ingen autoritet over apostlenes samvittighet. Mennesker vil alltid være mennesker. Gud er gud og ikke vi!
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Gud setter derimot standarden gjennom gammeldags lydighet. Han lover Den hellige ånd til de som lyder ham. Selv om Guds gaver formidles uten motytelser, så utdeles likevel Ånden i forskjellig mål.
Den klassiske problemstillingen om hvorfor alle ikke blir helbredet aktualiserer denne tilsynelatende forskjellsbehandlingen. Selv om vi kan fristes til å spørsmålsstille det Gud måtte gjøre - eller unnlater å gjøre - kan ikke hans gjerninger overprøves ved menneskelig dømmekraft.
Her er det Guds eget regnskap som gjelder. Han er både premissleverandør og rettsinstans.
Selv om lydighet og åndelig påfyll hører sammen, så hindrer det ikke Gud fra å gjøre hva han har tenkt og velsigne hvem han vil. Men vi er vitner om at den som lyder Gud vil også få Den hellige ånd med seg på vegen.
