POIROT: Siden 1989 har ­samtlige av Agatha Christies historier om Hercules Poirot vært filmatisert med David Suchet i hovedrollen.

Hundre år med Agatha Christie

Mysteriene fra verdens mest solgte forfatter gjennom­ tidene fascinerer stadig flere­. Men hvorfor er egentlig ­Agatha Christies fortellinger så ­populære, hundre år etter ­hennes første roman?

Såkalt påskekrim var også i år en vesentlig del av tilbudet fra fjernsynskanaler og strømmetjenester gjennom hele høytiden.

FORFATTER: Britiske Agatha Christie (1889–1976) skrev hele 66 detektivromaner, over 100 noveller og hele 17 skuespill.

Enorm popularitet

Rekordene står i kø når det gjelder Christie. Ikke bare er hun verdens mestselgende forfatter med utrolige to milliarder solgte bøker. Christie er også historiens mest oversatte forfatter, med utgivelser på over hundre språk.

Hennes bøker er på tredjeplass i antall trykte utgaver – etter Bibelen og verkene til William Shakespeare. Videre harThe Mousetrap rekorden som det skuespillet som har gått lengst. Det hadde premiere i 1952, og står fortsatt på plakaten i London.

Ikke overraskende var Christie en meget produktiv forfatter. Hun skrev totalt 66 detektivromaner, over 100 noveller og hele 17 skuespill. Det er produsert et utall av filmatiseringer og TV-versjoner av fortellingene om Hercule Poirot og Miss Marple.

Enda flere er på vei, medMord på Nilen som neste storfilm (2022). Christie fortsetter å fascinere stadig nye generasjoner, noe som gir grunn til å ta hennes forfatterskap på alvor også i dag.

Engelsk gullalder

Agatha Christie var en sentral skikkelse i det som kalles gullalderen for det klassiske, engelske detektivmysteriet. Perioden tidfestes til mellomkrigstiden, en generasjon etter at Arthur Conan Doyle hadde skapt Sherlock Holmes, den første moderne engelske privatdetektiven.

Det er blitt påpekt at Christie «videreførte og perfeksjonerte Conan Doyles oppskrift: en skarpsindig detektiv, et vell av indisier, et skjønnsomt utvalg av mistenkte, og en overraskende løsning». (snl.no)

I dag er det kun tre av forfatterne fra den engelske gullalderen som fremdeles er i salg. I tillegg til Agatha Christies fortellinger, er G. K. Chestertons sjarmerende katolske prest Fader Brown stadig populær.

MISS MARPLE: Skuespiller Geraldine McEwan (1932–2015) i rollen som Miss Marple.

Kontrastfull sjanger

Den mangfoldige krimsjangeren blir med rette møtt med både avvisning og begeistring. Her er mye makabert og uhyggelig, der død og ondskap gjøres til overflatisk underholdning. Flere trailere som uforvarende kom på skjermen i påsken, illustrerte da også dette.

Andre vil avvise sjangeren som annenrangs underholdning på grunn av mangelfulle litterære eller filmatiske kvaliteter, og betegner fortellingene som banal virkelighetsflukt.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Samtidig har sjangeren når den er som best, både dybde, alvor og troverdighet, slik vi blant annet finner det i flere av bøkene til Christie, Chesterton og Sayers. Hos alle tre finner vi også spor av kristne verdier og kristen tro, noe som gjør disse forfatterne ekstra interessante.

Under overflaten

Både Christie, Chesterton og Sayers bekjente kristen tro, men med ulik grad av personlig engasjement og profilering.

I deres litterære produksjon, er Chestertons fromme helt Fader Brown naturlig nok den tydeligste representanten for det kristne livssynet. Samtidig omtales både kristne personer og kristen tro med respekt både av Sayers og Christie i deres fiktive univers.

Mens begge de to førstnevnte også hadde et betydelig teologisk og apologetisk forfatterskap, skrev Agatha Christie kun romaner. Hennes kristne livssyn fungerer som en ramme rundt forfatterskapet og viser seg først og fremst i romanenes underliggende verdier.

Christie utforsket livets mørke sider, ikke minst hvilke ødeleggende faktorer i personlighet, relasjoner og livsløp generelt som kan føre til at drap faktisk kan skje.

Midt i dette dypereliggende alvoret, er de aller fleste av Christies mysterier svært underholdende, med godt driv, innfløkte problemer og høyst uventede løsninger.

Her ligger utvilsomt en viktig grunn til hennes umåtelige ­popularitet.

Damaris Norge ble grunnlagtav NLA Mediehøgskolen Gimlekollen, Tro og Medier og Laget. De skriver i Dagen om forholdet mellom den kristne tro og samtidskulturen.