PILEGRIM: Kriks pilegrimsvandring fra Selbu til Nidaros tar tre dager og er 65 kilometer lang. – Det er satt av mye tid til bare å være, noe jeg tror vi unge voksne av og til trenger hjelp til, sier Ingrid Marie Husby, leder for Kriks pilegrimsvandring.FOTO: KRIK

Hjelper unge voksne å roe ned

– Generasjonen unge voksne har et stort behov for å puste ut og roe ned fra stress og mas i hverdagen, sier Ingrid Marie Husby.

For andre år på rad leder hun Kristen idrettskontakt sin 6,5 mil lange pilegrimstur fra Selbu til Nidaros.

Ifølge Husby trenger hennes egen generasjon hjelp til å senke skuldrene og koble ut. Hun tror ikke refleksjon nødvendigvis kommer av seg selv.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– Det er i hvert fall enklere når man blir bedt om det, og vi trenger noen rammer for å stoppe opp og være stille. Unge mennesker gjør det ikke helt av seg selv og kan lett bli fanget i det som skjer rundt oss, forklarer hun.

Husby mener pilegrimsturen står i god kontrast til andre idrettsarrangement.

– Andre leire og turer er ofte fulle av aktivitet, men på vandringen er det et tydelig fokus på ro, refleksjon, bønn og Gud, forteller hun.

Les også: Mange utenlandske pilegrimer til Nidaros

Olavsfestdagene

I år er det andre gang Kristen idrettskontakt - Krik, arrangerer pilegrimsvandringen, som på mange måter er startskuddet på kulturarrangementet Olavsfestdagene i Trondheim. Etter tre dagers vandring og 65 tilbakelagte kilometer kommer pilegrimene fram til Nidarosdomen og avslutter vandringen på pilegrimsgudstjenesten mandag kveld.

Stillhet i fellesskap

I fjor var det flere av de 28 deltakerne som ønsket mer stilletid enn det Husby og pilegrimsmakker Cecilie Lund Mathisen hadde lagt opp til. Krik-jentene var usikre på hvordan pilegrimene kom til å takle stillheten.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– På forhånd var vi veldig usikre på om vi hadde satt av for mye tid til å gå og spise i stillhet, men bekymringen viste seg å være unødvendig, sier Husby.

I løpet av fjorårets pilegrimsferd var det flere som lærte å sette pris på roen og stillheten, og valgte å gå bakerst - for å være helt stille og litt adskilt fra resten av turgjengen.

Pilegrimslederen tror mange deltakere opplevde de første timene ganske ubehagelig, eller kleint som hun kaller det.

– Jeg tror folk blir litt urolig for om de klarer å være stille sammen med andre. Hvor skal man se? Er det rart å få blikkontakt når vi ikke kan snakke sammen? Det er veldig typiske spørsmål folk lurer på når de skal på en pilegrimsvandring.

Turlederen skjønner godt at folk opplever det rart å gå i stillhet med godt over 20 andre mennesker.

– Alt som er uvant, er litt ubehagelig. Slik er det for de fleste av oss, men etter hvert finner man en rytme, der stillheten blir en velsignelse, forklarer hun.

Ber med føttene

Husby forteller at de fleste deltakerne er kristne, med et bevisst forhold til troen. Samtidig understreker hun at vandringen er åpen for alle, og vet at et par av årets deltakere ikke har et klart standpunkt når det gjelder tro. Det synes hun er spennende.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– En pilegrimsvandring er som å be med føttene. Vi er tydelige med hva som er i fokus på vandringen. Det er bønn og Gud. Samtidig holder vi en lav terskel, og alle er velkommen, sier Ingrid Marie Husby.

Les også
«Dette er vårt sommerparadis»
Les også
Strandvolleyball i fjellheimenKRIK Action
Les også
Opptur langs kysten
Les også
Familiekonsept er populært for KRIK-veteranerFamilieKRIK