Helvete er en velsignelse?

Alt som smaker av urenhet og forråtnelse ville forpestet renheten i Himmelen - det ville også blitt et helvete.

Ingen av oss ønsker å kaste noe i søpla, men det skjer hele tiden, og søplebøtta under kjøkkenbenken blir full hver uke. Det skyldes i hovedsak at ting råtner.

Vi kjøper 5 epler og legger i fruktskålen i stua, etter tre dager ser vi at et begynner å råtne. Av hensyn til de resterende 4 eplene, og huset for øvrig, plukker vi ut det råtne og kaster det i søpla – det er en god gjerning.

Søplebøtta under benken er en velsignelse for de andre 4 friske eplene, ja for hele huset. I søplebøtta fortsetter forråtnelsen og alle er glade for at søplebøtta finnes. Den blir tømt på søplefyllinga hvor ”ilden aldri slukner”.

Det er heller ingen som anklager husfaren for å være ukjærlig fordi han har en søplebøtte, hvor råtne epler og annet avfall havner. Tvert imot, han blir sett på som en intelligent, framsynt, omsorgsfull og kjærlig familiefar.

Lar vi det råtne eplet ligge i skåla vil råttenskapen smitte over på de friske, og har vi ikke søplebøtte vil det som råtner tilslutt gjøre huset ubeboelig. Manko på ei søplebøtte er en omsorgssvikt. I de samfunn som ikke har søplebøtte og renovasjon er det kaos, sykdom, epidemier og veldig lite trivelig – for å si det mildt.

Huseieren holder på å bygge et nytt hus ”med overtrykk”, 100% rent for bakterier og råttenskap – en dag står Himmelen ferdig, og han vil hente de friske eplene – de rene av hjertet (Mat.5:8).

Alle skjønner at han da ikke vil eller kan ta med seg råtne epler sammen med de friske. Søplebøtta må også stå igjen i det gamle huset som nå vil bli et rent helvete av forråtnelse og elendighet.

Alt som smaker av urenhet og forråtnelse ville forpestet renheten i Himmelen - det ville også blitt et helvete. Takk Gud at min Himmelske Far er intelligent, framsynt og omsorgsfull – en Kjærlig Familiefar som elsker sine barn.

Det finnes altså et ”epleliv” etter fruktskålen på stuebordet – det gjelder både for de råtne og for de friske eplene. Det er to utganger på eplelivet, det friske er spiselig, det råtne må kastes – det burde selv en biskop skjønne?

Da Gud skapte mennesket skapte Han det med fri vilje – Han hadde ikke noe valg. Dette fordi fri vilje og kjærlighet henger ubønnhørlig sammen – og Gud er kjærlighet. Uten en fri vilje ville mennesket blitt en robot, som ikke kan elske og ingen kan elske.

Kjærlighet betinger også et valg, valget for mennesket var fellesskap med Gud, eller å være ulydig og spise av treet – et enkelt valg skulle man tro. Men vi kjenner resultatet, mennesket valgte ulydighet og spiste, dermed startet forråtnelsen de ble advart mot. Synd kom inn i verden som førte til forråtnelse og død, verden var på vei til å bli ei søplebøtte.

Selv om Gud hatet synden, elsket Han menneskene. Han kunne nå latt de gå fortapt hele gjengen – og likevel være rettferdig. Ingen kunne rettslig anklaget Han for det. Mennesket hadde blitt fortalt konsekvensene av å spise av treet, men valgte selv å være ulydig. De hadde kun seg selv å takke for den situasjonen de var kommet i.

Men Gud valgte i sin nåde å komme med en redningsplan ved at Hans eneste Sønn, som var villig å bli født som et menneske, tok straffen på seg. Adams sæd kunne ikke brukes, pga synd, og Guds Sønn måtte bli født av en jomfru som ble fruktsommelig ved den Hellige Ånd. Dermed var Gud og mennesker garantert at Jesus var fra Himmelen, uten synd, og kunne bli et reelt syndoffer for menneskeslekten. Han ble Hjørnesteinen i det nye huset.

I sin kjærlighet til oss lot Jesus, Guds Sønn, seg nagle til et kors, dø i vårt sted, og bli kastet i søplebøtta istedenfor oss. Men fordi Jesus ”ble gjort til synd” og selv ikke hadde syndet, seiret Han over død og grav, og Gud kunne reise Ham opp på den tredje dag. Han kommer igjen for å flytte de som tror, og er født på ny (Guds barn), over i det nye huset, slik at vi som tror kan leve med Ham for evig i Himmelen.

Dette er for banalt og for enkelt sier du – ja det er like enkelt å bli et Guds barn som det er å gifte seg. Vårt forhold med Herren Jesus Kristus blir faktisk sammenlignet med et ekteskap i Bibelen. Finner du en du er glad i, og du får gjensvar på din kjærlighet, er det bare å gå inn til en som har vigselsrett og svare JA på et eller to spørsmål - så er du gift. Du svarer JA kun på grunnlag av den andre parts Ord – du har ingen ”bevis”. Du stoler på det han/hun sier. Det er de samme prinsippene jeg brukte når jeg sa JA til Jesus – Det er enkelt å bli Jesu brud.

Det er det som skjedde da Konge Sønnen fridde til Fattig Mette og fridde henne ut av den tilstanden hun var i. Ikke fordi hun var og hadde gjort, men fordi Han elsket henne. Det hjalp ikke om hun bare beklaget alt det gale og dumme hun hadde gjort - Hun måtte svare JA til Ham for å få sitte ved Kongens bord. Alt det Konge Sønnen hadde ble nå hennes, bare på grunn av et JA. Hadde hun ikke svart, eller sagt NEI som mange gjør, hadde hun vært fortapt – alle skjønner det.

Fra nå av kan ingen av dem leve det livet de vil, de må ta hensyn til hverandre og pleie kjærligheten. De har ingen regler og bud på veggene, men det nytter ikke nå å fortsette å feste og hore videre i livet, man kan ikke leve et liv i løgn og bedrag med den man elsker. Sannhet og Ærlighet er to hjørnesteiner i et hvert ekteskap. Faller man og gjør dumme ting må man be om tilgivelse – Nåde og Trofasthet er to andre hjørnesteiner. Så også i livet med Jesus – du kan ikke fortsette å leve i synd, det skjærer seg før eller siden og du kan ende opp på ”søplefyllinga”.

By the way - Søplebøtte under oppvaskbenken vil også garantert være på plass i deres hjem - Den er en velsignelse.

Les også: