Det er fullt mulig å ha Bibelen på sin side, men ikke Jesus

Det fikk disiplene erfare da de ville sende ild ned over en samaritansk by som ikke tok imot dem. Da ble Jesus streng og refset dem, han var ikke kommet for å ødelegge menneskeliv, men for å frelse. Jesus var annerledes enn de gamle profetene som sendte straff og død over mennesker de mislikte.

Det klareste eksempelet er kvinnen som ble grepet i hor. ­Soleklar dødsstraff ifølge loven. Her var fariseerne på bibelsk grunn så det holdt, men de hadde ikke Jesus på sin side. Det er lite som har forandret seg over årenes løp.

Du kan lese den ene ­artikkelen etter den andre, eller høre prekener der bibelvers triumferende holdes opp for å rettferdiggjøre dom og utestengelse av kristne som ikke har levd helt etter «boka».

Gjengifte og skilte får stadig gjennomgå, homofile, kristne som reiser på ferie, pastorer som forkynner for mye kjærlighet og nåde får høre at de har sporet av? Merkelig, for i min bibel står det at Han er full av nåde og sannhet.

Hvordan kan det bli for mye forkynnelse av Guds nåde og godhet, når det er dette som er Guds sanne identitet? Det står også at synden ikke skal få herske over oss, for vi er ikke under loven, men under nåden.

Jo mer nåde og godhet som blir forkynt jo mindre synd blir det i livene våre. For det er Guds godhet som driver oss til omvendelse. Ikke den gamle pakts metode med trussel om straff og dom. Det har jeg selv fått erfare.

Jeg ble som fersk troende plugget inn i en tradisjonell pinsemenighet. Nesten hver eneste søndag formiddag var temaet det samme. Omvendelse. Det var alltid ett eller annet du skulle «tas» på.

Kanskje du var blitt «lunken», eller hadde synd kommet inn i livet ditt? Hvordan var det med oljen på lampa di? Mon om du var rede om Herren skulle komme i kveld?

Ett møte ble dømt som bra eller dårlig etter hvor mange som kom fram og gav livet sitt til Jesus på nytt. Predikanten som pisket oss hardest på ryggen ble invitert tilbake. Det skulle være slik. Og jeg ble slik selv også. Fordømmende, hard og uforsonlig, men alltid på bibelsk grunn.

I den gamle pakt er selve definisjonen på vekkelse, en fornyet overbevisning om synd og omvendelse. Fokuset er på oss og våre feil og mangler som vi må gjøre noe med. Men under den nye pakt er ikke fokuset på meg og mine feil, men på Jesus og hans fullkomne rettferdiggjørelse av oss som tror. Vi som har tatt imot Jesus og tror på Ham er like rettferdige, like Hellige og like frelst som Jesus, punktum. For alltid.

Også når vi har syndet, eller feilet på noen som helst måte. Selv når du sitter i ruinene av ditt liv og alt er tapt, står «pappa» Gud med åpne armer. Du er hans sønn eller datter uansett hvor ille du har rotet det til for deg selv. Frelsen er ikke en svingdør. Det er denne sannheten som frigjør og gir oss frelsesvisshet. Rett forkynnelse fører til rett tro som gir utslag i rett liv.

De som står på talerstolen og krever «rett liv» oppnår det motsatte fordi forkynnelsen er feil. Den gamle pakt krever rettferdighet, den nye pakt gir rettferdighet. Det er slik vekkelse vi trenger, en vekkelse det fokuset ikke er på oss og våre feil og mangler, men på Jesus. Vi trenger en fornyet overbevisning om Guds enestående og utømmelige nåde og godhet mot oss i Kristus. Det er evangeliet, det gode budskapet.

Korset handler om at Gud selv ble spikret fast på ett tre og løftet opp, for å dra alle mennesker til seg, og gi evig liv til hver den som tror. Det finnes ikke lenger ett eneste menneske som Gud ser på som vanhellig eller urent.

Det burde ikke vi gjøre heller. Uansett hvilket vers fra Bibelen du måtte bruke, så husk at loven ble gitt ved Moses, men nåden og sannheten kom ved Jesus. Legg nøye merke til hvilken side sannheten står på.