Gull- munnens ydmykhet
Mer enn noen gang trenger vi profetrøster som kan ryste samvittighetene våre.
Krysostomos er han blitt kalt. Han ble patriark i Konstantinopel i år 398. Krysostomos betyr «gullmunn». Han var veltalenheten selv. Og han brukte den til å forkynne Guds lov. Konkret og nærgående som GTs profeter.
Ikke alltid var han like klok. Men det skal han ha: Han ville noe. Han hadde forpliktet seg på Guds ord og lot det stå til. Om han kunne være stri av natur, bøyde han seg for Gud.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Engang fortalte Krysostomos følgende om en annen veltalende mann, Demostenes. Denne ble engang spurt: Hva er det viktigste i talekunsten? Demostenes svarte: Uttalen. De spurte ham videre: Og det nest viktigste? – Svaret lød: Uttalen. – Og hva er det tredje viktigste? For tredje gang svarte Demostenes: Uttalen.
Krysostomos gjorde bruk av den gamle fortellingen på sitt vis. Han spurte: Hva er det viktigste i teologien? Han svarte selv: Det er ydmykhet. Og det nest viktigste: Det er også ydmykhet. Og det tredje viktigste? Enda en gang ydmykhet.
Mer enn noen gang trenger vi profetrøster som kan ryste samvittighetene våre. Ransake hjertene. Et alvor som dirrer under prekestolene er sjelden vare. Men skal dette bli et sunt alvor, må det viktigste i teologien være på plass: Ydmykhet for Gud selv. Det vil si: Ydmykhet for Guds eget ord. I dag er dette den kristne kirkes største nød.
