Et personlig valg
Økonomisk forutsigbarhet. Popularitet i store kretser. Stor innflytelse. Sentral posisjon i maktens korridorer. Og i det skjulte: Sidesprang. Sex uten varig forpliktelse. Han kunne faktisk leve et dobbeltliv og sole seg i andres beundring.
Mulighetene var der. Men han nektet. Han ville ikke.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
«I tro nektet Moses, da han ble stor, å kalles sønn av faraos datter. Han ville heller lide vondt sammen med Guds folk enn å nyte synden en kort tid» (Heb 11:24-25).
Ikke alle har hatt slike muligheter. Kanalene inn til så høye posisjoner – med så mange fristelser – var ikke som i Moses-historien. Men noen leste om ham. De kjente seg igjen. De var unge. Foran dem lå en smal vei og en bred vei. De sto på valg.
De valgte. Moses ble deres forbilde.
Noen av disse måtte som Moses ta etsærlig ansvar. Gud ville noe bestemt. Et oppdrag ventet på dem. I Guds time. Det kom til å føre smerte med seg. Tårer. Rop til Gud. Men de valgte. De hadde fått Moses’ verdiskala og tok ansvar. Ledet an. Dro ut. Satte i gang prosjekter. Møtte motgang.
Feilfrie? Nei. Men uten slike menn og -kvinner hadde det ikke blitt noen misjonshistorie.
Bønneemne i dag: At mange må våge oppbruddet når Gud kaller.
Her kan dulese flere andakter fra Dagen
