Guds rike
«Da Jesus så det, ble han sint og sa til dem: «La de små barna komme til meg, og hindre dem ikke! For Guds rike tilhører slike som dem.» Markus 10:13
Du tenker kanskje at dette er for sent for deg. Du hørte nok til Jesus som barn, men du fikk ikke virkelig komme. Ikke som i historien med Jesus og barna. Og nå er du ikke barn lenger.
Hvis du har det slik, er det likevel ikke for sent. For barnet er høyst levende i hvert eneste menneske. Det tror i alle fall jeg. Om det er stille og taust der inne, så er det ikke fordi barnet er borte. Bare at noe hindrer det i å slippe til.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Voksen uro har ofte ikke sin rot i den voksne, men i barnet på innsiden. Livet er ofte slik. Barnet ble ikke møtt, forstått, eller trøstet. Det manglet støtte fra sine omsorgspersoner.
Et barn som har det slik, gir egentlig aldri opp med å mase, samme hvor taust det kan virke. Det gir seg ikke før en voksen svarer.
Nå er du den voksne for barnet inne i deg. Du kan anerkjenne barnet, og gi det rett i spørsmålene, gråten eller ropene. Og så kan du være portvokteren som åpner døren for Jesus, og slipper Ham inn til barnet.
Jesus setter seg ned foran barnet, og spør hva det er. Og kanskje blir du overrasket over hvor klart og tydelig svar barnet har.
La barnet i deg komme til Jesus, og hindre det ikke, for Guds rike hører slike til.
«Og han tok dem inn til seg, la hendene på dem og velsignet dem.»
