Ugras i språket
Jeg er inderlig lei av å bli pådyttet bannord gjennom media. I det offentlige rom må det være tillatt å ha noen forventninger til språkbruk og høvisk oppførsel.
Når fjernsynsselskapene håndplukker deltagere til ulike serier, må det kunne drives litt språkrøkt også. Det går an å være tøff uten å strø om seg med kraftsalver. Heldigvis kan jeg skifte kanal.
Som gutt ble jeg innpodet at banning er ugras i språket. Ugras har en lei tendens til å spre seg, derfor må det hele tiden fjernes. Jeg lærte at det er mulig å få sagt det vi har på hjertet uten å ty til bannord i annenhver setning. Og etter å ha vært journalist i en menneskealder, vet jeg at det utmerket lar seg gjøre. Alfabetet har nok bokstaver til at vi kan uttrykke oss på anstendig vis.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Apostelen Paulus formidler god veiledning på ulike områder i livet. La ikke råttent snakk komme over leppene deres, skriver han. I en annen oversettelse oppfordres det til å avstå fra «tale som kan forurense dere». Det burde medføre at vi utvider kampen mot forurensning til også å gjelde språket vårt.
Folk flest vil neppe ta hensyn til hvilke råd Paulus har gitt oss. Det er å vente for mye, selv om det er til alles beste. Men i det offentlige rom må det være tillatt å ha noen forventninger til språkbruk og dannet oppførsel.
Råttent snakk stinker det av, enten det er banning eller baktalelse. Grove vitser og simpelt munnbruk hører også hjemme i den kategorien. Men vi som mener oss å være et opplyst og dannet folkeferd, bør avstå fra upassende gloser i vår dagligtale.
Bruk av kraftsalver kan i visse tilfelle være forståelig, uten dermed nødvendig. Det er bare unvikenhet som får oss til å akseptere et uhøvlet språk. Til og med en del idrettsstjerner, som vi forbinder med gode forbilder, trenger å kurses i hvilke gloser som ikke gjør seg i radio og på fjernsyn. Det hjelper ikke å unnskylde seg med at «huff, dette liker ikke mor».
Riktignok har det fra tid til annen blitt tatt et oppgjør med språkbruken i det offentlige rom. Men forfallet går sin gang også på dette området. Stilltiende finner vi oss i at det er blitt en del av kulturen og har en berettiget plass. Det er selvsagt sludder og vås. Jeg mener det er på høy tid å starte ugraslukingen.
Alternativet, ifølge Paulus, er å si det som er godt og som tjener til å bygge opp der det trengs. Vi trenger snille ord, sa Kong Harald i sin tale til det norske folk på nyttårsaften. Gode ord, oppmuntrende ord som kan bli til velsignelse for dem som hører på. Ikke stygge og tåpelige ord som skjærer i ørene.
Jeg jobbet i sin tid sammen med en hyggelig dame som en dag var så uheldig å få et forholdsvis tungt skap over seg. «Milde himmel», utbrøt damen. Der haglet det ikke med uverdige gloser.
Jeg var så heldig å få vokse opp i ei liten kystbygd der banning var et ukjent begrep blant oss ungene. Vi gikk alle på søndagsskolen og fikk grunnopplæring i hva som er rett og galt. Hvis en voksen person i nærvær av den yngre garde glemte seg bort og sa «søren», var de raske med å tilføye «Kierkegaard». De bare nevnte navnet på en kjent dansk teolog og forfatter! Og sa vi ungene noe som var «på kanten», fikk vi beskjed om øyeblikkelig å vaske munnen!
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Det ligger ingen påtatt fromhet i å føre en naturlig tale uten banning. Hvem som helst kan ha dårlige dager. I en presset situasjon begynte disippelen Peter å banne og sverge på at han ikke kjente Jesus. Han kunne ikke fatte og begripe hvem tjenestepiken snakket om. For Peter ble det en voldsom nedtur, men Jesus hjalp ham ut av mørket og fortvilelsen. Samtidig fikk den tidligere fiskeren kontroll over det meste.
Det er behagelig å være sammen med mennesker som styrer sin tunge. Ikke bare fra å strø om seg med bannord, men som også avstår fra baktalelse og uberettiget kritikk av andre. Kanskje trenger vi alle å rydde opp i vårt ordforråd.
La ikke noe råttent snakk komme over leppene. Si bare det som er godt, og som tjener til å bygge opp der det trengs, så det kan bli til velsignelse for dem som hører på. Efes. 4, 29
(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));
