Guds nådefulle påminnelse

Av og til kan det være forferdelig irriterende å være distré.

Jeg skulle synge på et større møte. Det var varmt i lokalet, og jeg valgte å stemme gitaren en gang til rett før jeg skulle fram. Så koblet jeg til ledningene for å få lyd i gitaren og begynte å synge etter å ha fortalt en liten historie. Da, midt i første verset, går det opp for meg at jeg ikke har tatt med meg teksten som jeg var avhengig av.

Det gikk bra i første vers og i refrenget. Men da jeg skulle begynne på andre vers, var første linjen av det som blåst bort. Jeg prøvde å dikte inn en ny tekst, men så skar det seg helt, og jeg måtte bare stoppe. I ettertid er det jeg sang feil likevel blitt tankevekkende for meg.

Jeg skulle synge: Så kan jeg som med leirkarets svakhet, kjenne på mine brister og feil.» Men i stedet sang jeg: «Så kan jeg som av Frelserens godhet, kjenne på mine brister og feil». Altså en helt annen begynnelse. Men den nye begynnelsen utdyper i grunnen den opprinnelige teksten. At jeg er et leirkar med brister og feil er lett å forstå. Men hva med at jeg av Frelserens godhet, kjenner på mine brister og feil?

Da plutselig så jeg det. At Gud viser oss vår sanne situasjon om oss selv er nåde og godhet fra vår Herre. Og jeg vet at uten denne påpekingen og rettledningen fra Den Hellige Ånd i livet mitt, hadde jeg vært langt vekke fra Gud.