Gjør det lille du kan

Verden står utvilsomt overfor større utfordringer i dag enn på svært lang tid, men vi må ikke la oss overmanne av mismot og apati.

«Jeg savner skolen og klassevenninnene mine. Når jeg legger meg om kvelden forsøker jeg å forestille meg at jeg er i klassen sammen med dem. Jeg tenker også på hvordan det var da foreldrene mine kom for å hente meg om ettermiddagen, og tok meg med hjem til huset vårt der vi bodde trygt og godt.»

Hjertesukket kommer fra ei lita jente som nå bor i en leir for syriske flyktninger.

Hun er ikke alene om å ha slike savn. Hun er heller ikke alene om å se at dager og uker går – uten at noe som helst tyder på at ønskene hennes om et bedre liv vil bli oppfylt.

Nærmere seks millioner barn fra Syria er på flukt, og svært mange av disse barna har blitt fratatt muligheten til å gå på skole.

Ifølge Redd Barna tvinges mer enn 1.500 barn til å slutte på skolen – hver eneste dag! Hva vil konsekvensen bli dersom alle disse barna mister flere års grunnleggende skolegang?

Når barn blir spurt om hva som betyr aller mest for dem, svarer mange at utdanning er det viktigste.

Barna får støtte fra Bernt Apeland, generalsekretær for UNICEF Norge. Han sa for en stund siden følgende til avisen Vårt Land: –

Skolegang er ikke bare en rettighet, men også et verktøy for gjenoppbygging. Det er skole og utdanning barna skal bygge sin fremtid på, og barna er landets framtid. Derfor er skolesatsing i kriseområder god utviklingspolitikk.

Norea Mediemisjon samarbeider med den internasjonale tv-stasjonen SAT-7 om en storstilt redningsaksjon for barn i Midtøsten. Fem dager i uken sender vi arabisk skole-TV via satellitt.

Arabiske barn får mandag til fredag servert 90 minutters god undervisning på sitt eget morsmål. Velutdannede lærere som selv kommer fra land i denne regionen underviser barna i basisfag som engelsk, arabisk og matematikk.

I første omgang tilbyr vi tv-overført undervisning for første klasse, men målet er å utvide tilbudet til også å omfatte høyere klassetrinn.

Verken du eller jeg kan hjelpe alle barna som er drevet på flukt, men vi kan begge bidra til å hjelpe noen av dem. Verken du eller jeg vil noen sinne lykkes i å utrydde hat og ekstremisme fra jordens overflate, men vi kan begge gi verdifulle bidrag til å skape fred og forsoning.

Vi kan ikke gjøre særlig mye for å hindre lidelsen, men vi kan på ulike måter bidra til at noen av dem som rammes klarer å takle den bedre.

Verden står utvilsomt overfor større utfordringer i dag enn på svært lang tid, men vi må ikke la oss overmanne av mismot og apati.

Vi bør holde hodet kaldt og hjertet varmt, og i stedet spørre oss selv om hvordan vi kan bidra til å gjøre verden til et litt bedre sted for noen av våre medmennesker.

La oss gjøre det lille vi kan!