For OKS ble julekonsertene en sovepute

– Jeg vet ikke om noen konkrete personer som er i menigheten i dag som en direkte konsekvens av julekonserten, sier Thomas Åleskjær i Oslo Kristne Senter Romerikskirken. Menigheten som han er pastor for arrangerte i «et tosifret antall år» julekonserter på Romerike inntil de valgte å kutte det ut i 2011.

– Det var mange gode frukter, først og fremst at mennesker ble kjent med menighetens eksistens på Romerike. Konsertene gjorde også positive ting for vårt omdømme.

– Ikke talentiade

Det erkjenner pastoren kan ha betydning i andre kontekster, men det var likevel ikke nok til å fortsette med konserter:

– Når alt kommer til alt er vi først og fremst kirkebyggere, ikke konsertarrangører. Vi er evangelieformidlere, ikke en talentiade. Vi holder gudstjenester, ikke forestillinger. Vi bygger en forsamling, ikke et publikum, sier pastoren. Han fortsetter i samme spor:

– Vi kobler mennesker til en visjon ikke et prosjekt. Vi gjør tilbedelse, ikke fremføringer. Vi vil være en disippelgjøringsarena, ikke en talentfabrikk. Det er kirkens natur og DNA. Det behøver ikke være motsetninger, men kan bli det, skriver han i en E-post til Dagen.

Åleskjær nevner fire årsaker til at menigheten «tok en pause».

– Med tiden ble julekonserten en sovepute for invitasjonskulturen på søndagen.

Det ble til at det ble bygget arrangementer med lav terskel i stedet for en menighet med lav terskel. Menigheten erfarte at julekonserten ikke nødvendigvis ble det riktige «neste steget» for en som var søkende eller nysgjerrig på Gud. Mange brukte den imidlertid for å introdusere nye mennesker for menigheten.

Les også: Kirke ut av skjul til jul...

12 måneder i året

Pastoren viser også til at arrangementene var i ferd med å gå på bekostning av de enda viktigere prosessene i menigheten. Åleskjær viser til boken «Events vs process», av Paul Scanlon, som han sier beskriver farene ved at fokus, ressursbruk og oppmerksomhet på prosjektene ikke samsvarer med energien man legger ned i prosessene.

– Prosjekter må springe ut fra det vi gjør 12 måneder i året.

Åleskjær peker også på faren ved at vellykkede prosjekter kamuflerer det man ikke lykkes med ellers.

– Hvem bryr seg om at det var færre gudstjenestedeltagere i oktober og november, når tusenvis møter opp til julekonserten i desember, karikerer han.

– Kan bli lurt

Pastoren er også urolig for at menigheten kan bli lurt til å tro at en ser åndelig vekst fordi mange er i praktisk arbeid.

– Men det som kan skje bak kulissene er at fokus på øvelser, aktiviteter og prosjekter gjør at man ikke har tid til lifegruppe, bibelundervisning, eller fellesskap. Det er faktisk mulig å være i menighetsbygget døgnet rundt, uten at man vokser en millimeter i sitt liv med Jesus, sier han.

OKS Romerikskirken fikk også erfare at spriket mellom det som skjedde på julekonserten og på en vanlig søndag ble for stort.

– Store utadrettede arrangementer må i det minste ha elementer som er gjenkjennelige for de som drister seg til å møte opp uken etter. Ellers holder vi folk for narr, sier pastoren. Han mener også de besøkende kan få kultursjokk når de kommer på en vanlig gudstjeneste.

Lettet

For Romerikskirken sin del håndterte menigheten situasjonen godt. Åleskjær tror endatil at noen ble lettet. Allerede i fjor begynte de med Moods of Christmas, et mer barnevennlig konsept som er «noe mer gjenkjennelig» i forhold til det menigheten gjør ellers i året.

– I tillegg er ressursbruken og ambisjonene på et bærekraftig nivå, sier han.

I dag er det større bevissthet i forhold til å invitere med seg folk i menigheten 12 måneder i året.

Selv om julekonserten bygget samhold og relasjoner er pastoren opptatt av at det er viktig hva relasjonene ble bygget omkring.

– Dersom aktivitetene eller prosjektet er limet i relasjonene så har du et sårbart og lite rotfestet fellesskap. Vi må ha bevissthet om at limet vårt er Jesus, at vi er en åndelig familie og at vi står samlet omkring en visjon og en retning.