For en tid som denne?
Full storm rundt et korssmykke. Bør en nyhetsoppleser på NRK bære et religiøst symbol? Hva er grunnen til reaksjonene? Mange skjønner ikke hvor denne fiendtligheten kommer fra. Hva er det som skjer?
Et historisk tilbakeblikk hjelper. Det gir mening å se hvordan Gud handler i ulike tider og finne trøst i hvordan Gud tar vare på folket sitt. Bibelen forteller historien om Ester. Hun og det jødiske folket var ikke særlig bevisst sin tro. 900 år etter at Gud kalte Abram var folket spredd rundt omkring i små enklaver, og de holdt på å miste troen og identiteten.
Klimaet for tro var tilsynelatende bra. Det persiske riket var tolerant overfor folkene de hadde inkludert. Den offisielle politikken var å oppmuntre og styrke de ulike kulturene og religionene og la dem utvikle seg under eget lederskap. De hadde det bra, drev næring, betalte skatt og var involvert sosialt, politisk og økonomisk.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Midt i dette blir Guds folk forsøkt utryddet. Esters bok handler ikke om fred.
Å værekristen i Norge, i et åpent og tolerant klima, skal være trygt. Men sosial toleranse betyr ikke åndelig enhet. Når sekulariseringen tiltar øker trykket fra utsiden og det lille korset blir støtende. Og det stopper ikke:
Skal det være skolegudstjenester før jul?
Hvorfor skal vi ha mer om kristendom enn om andre religioner i skolen?
Bør kristne organisasjoner få statsstøtte om deres teologi gjør at de nekter å vie likekjønnede eller inkludere åpne homofile i lederskap?
Er det greit at legen får reservere seg mot å anbefale abort av samvittighetsgrunner?
Det var i det liberale, sjenerøse persiske miljøet at det bibelske folket ble forsøkt utryddet.
Vi bygger menighet i et liberalt og tolerant samfunn. Vi trives dårlig med ondskap og fiendskap og vil helst være fredsformidlere. Men Guds rike står i en kamp:
Artikkelen fortsetter under annonsen.
For vår kamp er ikke mot kjøtt og blod, men mot makter og åndskrefter, mot verdens herskere i dette mørket, mot ondskapens åndehær i himmelrommet. (Ef 6,12) Hovedpersonen i Esters bok er hennes onkel, Mordekai. Han avslører attentantplanene mot kongen og gir Ester råd gjennom krisen. På en trofast og trygg måte er han der med tydelig og godt lederskap. Han har ingen andre guder og han bryter ikke loven han er opplært i.
Esters bok handler om hvordan Gud redder sitt folk fra folkemord. Å holde fast på identiteten som kristen er avgjørende for handlingene våre.
Vi er ikke først og fremst psykologer, håndverkere, sykepleiere eller lærere. Heller ikke tjenesten i menigheten bør være øverst på identitetsbeskrivelsen. Det er midt i hverdagens press vi skal leve som kristne. Mordekai lærer oss å fortsette å praktisere troen. For oss er det å holde fast på gudstjenesten, bønnene, lovsangen, forkynnelsen, nattverden, dåpen.
Mordekai festet sin lit til Herren. Om Ester feiget ut, så ville Gud reise opp andre. Det er ikke Ester det kommer an på. Det kommer an på Gud. Ester fikk kallet tydelig: «Og hvem vet om det ikke er for en tid som denne at du har fått dronningrang.»
Hvordan er det med deg? Hvem vet om det ikke er akkurat på den jobben du har, og på det stedet du bor, at du kan være med å vinne seier for Guds rike? Du vil vel ikke at Guds skal reise opp noen andre?
Efeserbrevet 6:12
For vår kamp er ikke mot kjøtt og blod, men mot makter og åndskrefter, mot verdens herskere i dette mørket, mot ondskapens åndehær i himmelrommet.
