Fellesarenaen kan ikke bare være sekulær

Det er ikke, og må ikke være, et alternativ å behandle «religion» som en ensartet størrelse.

I møte med ytterliggående islamske retninger kan det for sekulære europeere være fristende å ekskludere all religion fra den offentlige arenaen. Slik unngår man grep som det HegeStorhaug prøvde på i forrige uke,da hun tok til orde for å sensurere Koranen.

I frykt for å fremstå som islamofobe vil mange unngå å gå i så direkte konfrontasjon som Storhaug har gjort. Det er nødvendig å ta tydelig avstand fra de totalitære tendensene i Storhaugs forslag. Men det er også grunn til å markere avstand til en tilnærming der man på mer generelt grunnlag avfeier religion som konstruktiv bidragsyter til den offentlige samtalen.

KOMMENTAR:Føyer seg inn i en autoritær tradisjon

Snarere trenger vi å heve den religiøse kompetansen slik at vi kan snakke sant og presist om ulike religiøse retningers bidrag til samfunnet. I et land med en tusen år lang kristen historie skulle det være nokså klart at kristendommen på flere viktige områder har levert vesentlige bidrag til utviklingen av det samfunnet vi lever i.

Ett viktig perspektiv handler om den enkeltes menneskeverd. Et annet handler om forvalteransvar. Og selv om kirken og kristent pregede samfunn har sine historiske skyggesider når det gjelder maktmisbruk og undertrykkelse, er det en kjensgjerning at religionsfriheten har vokst frem i en historisk sett kristen kontekst.

Til tross for dette, ser det ut til å være en tendens at en del foretrekker det tilsynelatende enklere alternativet som ligger i å kun akseptere sekulære premisser i den offentlige samtalen. Men da står vi i fare for å forveksle kunnskap med fordommer. Det er ikke, og må ikke være, et alternativ å behandle «religion» som en ensartet størrelse.

LES:Kun fire av biskopene i Den norske kirke har lest hele Koranen

Det er sant at også deler avDet gamle testamente kan misbrukes til å legitimere vold. Når slik misbruk av tekstene ikke utgjør noe stort problem i dag, handler det ikke minst om at vi er vant til å lese Det gamle testamente i et helhetlig perspektiv og i lys avDet nye testamente. Også i jødisk sammenheng vil man lese de gammeltestamentlige tekstene på en helt annen måte enn en del sekulært orienterte nordmenn synes å lese dem.

Det er sterkt ønskelig at muslimske lærde i vesentlig større grad enn i dag bidrar i den offentlige samtalen med ønske om å belyse islams teologi i møte med vår tid. Det skulle også være i norske muslimers interesse å bidra til en samtale med mer nyanserte kategorier enn dem som mistenkeliggjør nærmest alle innvandrere fra muslimske land.

Islamsk Råd Norge gikk foran med et godt eksempel da de i 2007 anerkjente retten til å skifte religion. Men det er viktig å understreke at en slik kamp ikke er vunnet en gang for alle. Og dette er bare ett eksempel. Andre aktuelle emner handler om hvorvidt det er greit med tvang i religionens navn, og i hvilken grad statens maktmidler kan brukes til å opprettholde religiøst funderte skikker og praksiser.

LEDER:Du bør lese Koranen

De som trodde at religionene kom til å forsvinne over i historien har gang på gang måttet erkjenne at slik gikk det ikke. Fra et kristent ståsted finner vi årsaken tydelig uttrykt hos kirkefaderen Augustin som sa at ««Du har skapt oss til deg, Gud, og vårt hjerte er urolig inntil det finner hvile i deg».

Det er med andre ord ingen grunn til å tro at menneskets iboende religiøsitet kommer til å forsvinne med det første. Men for at vi skal kunne leve fredelig i et mangfoldig samfunn, trenger vi å snakke sant om hva ulike religiøse retninger går ut på.