En modig og ærlig prest

Gregers Lundh fortjener stor takk.

Noen ganger skiller en stemme seg så klart ut i mengden at man blir nødt til å stoppe opp og tenke seg om. Et ferskt eksempel er sokneprestGregers Lundhs refleksjoner i Dagen mandag om situasjonen iDen norske kirke.

LES:Savner søken etter sannhet i kirken

Med stilling iEngehaugen menighet på Gjøvik gjør Lundh tjeneste iHamar bispedømme. Lenge har dette vært kjent som det mest liberale bispedømmet i Den norske kirke. Her var Christian Schjelderup biskop etter krigen. Han avviste blant annet Bibelens lære om fortapelsen. Og her bleRosemarie Køhn innsatt som Den norske kirkes første kvinnelige biskop i 1993.

Bare tidligere Oslo-biskopGunnar Stålsett kan gjøre Køhn rangen stridig som offentlig eksponent for en ullen og udogmatisk folkekirketro de siste tiårene. Det innebærer naturlig nok også en brodd mot klar og klassisk kristen tale om nødvendigheten av personlig omvendelse, bekjennelse og etterfølgelse av Jesus Kristus som frelser og herre. Køhn ble også en av de fremste pådriverne for å endre kirkens lære om samliv.

Nåværende Hamar-biskopSolveig Fiske er den ene av bare to biskoper som i hovedsak støttet den rødgrønne regjeringens forslag til nyekteskapslov som ble vedtatt i 2008. Hun har også markert seg tydelig som en forkjemper for den nye vigselsliturgien som etter planen skal vedtas avKirkemøtet neste år.

LES OGSÅ:Biskop benekter at opposisjon er kneblet

I et kirkelig miljø der de liberale strømningene er nærmest enerådende, gjør det inntrykk at Gregers Lundh våger å være så frimodig. Men han er også imponerende ærlig om at dette ikke er lett. Mange kan kjenne seg igjen i frykten for hva folk vil synes om det han sier. Likevel opplever han at det står så store ting på spill at han ikke kan tie.

For Lundh gjelder det nemlig selve sannhetsspørsmålet. Evangelisten Johannes skriver i sin prolog at Jesus var «full av nåde og sannhet». Apostelen Paulus lærer oss å være «sannheten tro i kjærlighet». Den grunnleggende utfordringen i vår tids åndsklima er at spørsmålet om sannhet blir oversett eller fortrengt. Vi spør ikke nødvendigvis etter hva som er sant, men hva som føles bra, som den britiske forfatterenC. S. Lewis påpekte.

Det som i Bibelen og gjennom hele den kristne kirkes historie har vært holdt for å være udiskutable sannheter, blir gjenstand for forhandlinger og kompromiss. Dermed har man i praksis åpnet for pluralisme - med meninger og synsing, smak og behag. Dette gjelder ikke bare etiske enkeltspørsmål, men selve overbevisningen om at Gud har åpenbart hvem han er og hva som er hans vilje.

LES MER:Villig til å ordinere lesbisk teolog

På en interessant og tankevekkende måte sammenlikner Lundh synet på klassisk kristen etikk med holdningen til røyking.Røykeloven har gjort at vi har fått helt nye forestillinger om hva som er akseptabelt og naturlig. Men slik var det ikke for noen tiår siden. I kultur og samfunn er det all grunn til å vente at trykket mot et bibelsk verdensbilde vil tilta i årene som kommer.

Som Lundh vil vi fastholde at kristen tro hevder å være sannheten med stor S. Gir man opp denne tanken, er hele troen i drift - og vil snart bli et speilbilde av flertallsmeninger i tiden. Men den kristne kirke har fått et budskap som er sant på alle steder til alle tider, samme hva flertallet måtte mene. Gregers Lundh skal ha stor takk for å sette ord på dette.