– Du kan ikke feire ekte pinse uten Den hellige Ånd

For mange menigheter og kristne har pinsen kun blitt en rød fridag i kalenderen, og pinsebudskapet redusert til et pinseparty, skriver Kåre Skuland.

Den kristne pinsehøytiden feires fordi Den Hellige Ånd ble utgytt over menigheten i Jerusalem bare kort tid etter Jesu død, oppstandelse og himmelfart.

Men dagen for denne åndsutgydelsen sammenfalt med den jødiske feiringen av Sjabuot, en jødisk feiring av at Moses fikk Loven av Gud på Sinai-fjellet. Samtidig er Sjabuot en feiring av innhøstningen av hvete i Israel. Sjabuot feires syv uker etter Pesach (jødisk påske) - på den femtiende dagen. Det hebraiske ordet Sjabuot betyr femti som på gresk er pentecost.

Det jødiske bakteppet for feiringen av pinse gir høytiden en rik og dyp betydning. For oss kristne blir nemlig Den Hellige Ånds komme selve oppfyllelsen av den jødiske høytiden Shabuot. Der Loven blir utilstrekkelig fordi den bare viser oss hvilken standard vi burde leve etter kommer Ånden oss til hjelp og gir oss den kraften vi trenger for å leve slik i praksis. Den Hellige Ånd skriver Loven i våre hjerter, slik at Loven ikke lenger bare er et ytre krav, men en indre driv.

Den jødiske innhøstningen av hvete ble også feiret under Shabuot. Også denne siden av feiringen peker frem mot vår kristne pinse. Pinsen er innhøstningens feiring! Allerede første pinsedag ble 3000 mennesker fra hele middelhavsområdet og det vestlige Asia frelst og lagt til den nystartede menigheten i Jerusalem. Og det forrige århundrets store verdensvide pinsevekkelse viser at pinse fremdeles er en gedigen innhøstningsfest!

Protestantiske kristne regner vanligvis også pinsedagen som den kristne kirkes fødselsdag, mens katolikkene gjerne peker på hendelsen der Peter får nøkkelmakten av Jesus som startskuddet for kirken.

Så lenge Bibelen verken benevner pinsen eller Peters utvelgelse som en fødselsdag, så er det selvfølgelig ingen grunn til å gjøre dette til noe stort poeng eller stridstema. Men uansett om pinsen er menighetens bursdag eller ikke, så er det all grunn til å virkelig feire pinsen. Det er tid for PINSEPARTY!

Men pinsens teologiske rikdom og betydning for innhøstningen av mennesker til Guds rike til tross - det har blitt stadig stillere omkring pinsehøytiden i vårt land, og det generelle kunnskapsnivået i befolkningen om høytidens innhold er lavt. I 1983 foreslo sågar Arbeiderpartiregjeringen Brundtland å omgjøre 2. Pinsedag til en vanlig arbeidsdag og på den måten i praksis avvikle hele høytiden.

Verre er det at også for mange menigheter og kristne har pinsen kun blitt en rød fridag i kalenderen, og pinsebudskapet redusert til et pinseparty, en tam bursdagsmarkering for en aldrende kirke. Kanskje er det en viss forlegenhet på grunn av overdrivelser, svermeri og noen ganger religiøst hysteri som har stjålet frimodigheten på pinsens vegne. Jeg vet ikke. Men om det noen ganger forekommer uviseligheter, så må ikke det få røve hele pinsen fra oss. Da kaster vi barnet ut med badevannet.

Andre ganger kan usikkerhet og ulikheter når det gjelder pinsens teologi lamme hele kraften i pinsebudskapet. I klassisk pinsebevegelse satte man opp et nokså rigid teologisk læresystem som innbar at åndsdåp ble betegnelsen på erfaringen av Den Hellige Ånd, og tegnet på at man var åndsdøpt var tungetale. De fleste pinsevenner i dag er ikke fullt så kategoriske.

Mange evangeliske kristne liker best å snakke om å bli fylt av Ånden fremfor å bli døpt i Ånden. Men i den karismatiske bevegelsen innen den katolske kirken kan man finne en helt annen teologi rundt karismatiske erfaringer som tungetale og profeti. Der snakker man ofte om at man får Den Hellige Ånd i forbindelse med dåpen, og at de senere erfaringene av Den Hellige Ånd er en forløsning eller aktualisering av gavene som ble mottatt i dåpen og som har ligget der latent siden.

Jeg har selvfølgelig tenkt gjennom teologien rundt åndsdåp, de karismatiske nådegavene og Den Hellige Ånd, og vil mer enn gjerne slå et slag for pentekostal teologi. Men viktigere enn rett og bibelsk pneumatologi er å oppleve at Ånden faller på våre liv, fyller våre gudstjenester og blir en levende realitet. Teologiske forskjeller må ikke føre til stridigheter som gjør Den Hellige Ånd sorg. Historier om overdrivelser eller misbruk av Åndens gaver må ikke tøyle vår frimodighet.

Tal i tunger! Profeter! Omfavn kunnskapsord og visdomsord! Slipp bønnen for syke løs i hjem og menighet! Syng i Ånden! Bli fylt av Ånden! Legg hendene på hverandre og se at Jesus fremdeles døper i Den Hellige Ånd og ild! Åndens gaver og Åndens frukter er ikke bare et fristende tilbud som vi kan vurdere om vi vil ta imot. Nei, det er en livsnødvendighet for vår personlige overlevelse som frelste mennesker og er helt avgjørende for fremtiden til Guds menighet på jord.

Paulus oppfordring var at vi alle uten reservasjon skulle strebe etter de åndelige gaver. Jeg tror på en ny tid for Den Hellige Ånds nærvær og utrustning av de troende i landet vårt. Ånden blåser fremdeles dit den vil, så jeg skal ikke forsøke å foreskrive hvordan, hvor og når det skal skje. Men jeg vet at den som tørster skal leskes. Og den som hungrer skal mettes.

Jesus skal døpe dere med den Hellige Ånd!

Bli fylt av Ånden!

Ta imot den Hellige Ånd!