Drømmen om en hvit jul og en trygg by

Barn blir utrygge fordi de voksne endrer adferd allerede etter små mengder alkohol.

Midt i julebordssesongen har den nye helsebyråden i Bergen, Rebekka Ljosland, ertet på seg utelivsbransjen i byen. Hun vil ha større fokus på folkehelsen når skjenkepolitikken skal utmeisles. Dét gjør hun rett i, selv om bransjen reagerer med å innkalle til krisemøte.

Kort fortalt ønsker Rebekka Ljosland å flytte kontoret for skjenkesaker fra byrådsavdeling for kultur, næring, idrett og kirke til avdelingen for helse. Ljosland mener dette er naturlig, siden alkoholpolitikken på nasjonalt plan sorterer under Helse- og omsorgsdepartementet. For Ljosland handler dette ikke om byråkratiske teknikaliteter. Den ferske byråden, som selv er utdannet sykepleier, mener omorganiseringen er nødvendig for å ta grep i skjenkepolitikken.

Tall fra blant andre Folkehelseinstituttet, Helsedirektoratet og Sirius viser at dette er på sin plass. Her kommer det frem at hele 36 prosent føler seg utrygge når de er ute på byen, og at utryggheten er størst blant kvinner. Det viser seg at åtte av ti voldstilfeller er rusrelaterte, og at svært mange får lov å kjøpe alkohol selv om de er overstadig beruset. Dette tallet er faktisk så høyt som 80-90 prosent. Videre er det dokumentert at en av tre dagligvarebutikker selger alkohol til mindreårige.

Problemene er med andre ord massive, og de er definitivt helserelaterte for den enkelte. I tillegg medfører alkoholbruken betydelige utgifter for helsevesenet.

Ljosland skal ha ros for å ta tak i problemene, og for å sette folks helse og trygghet først. Vi synes det er interessant å legge merke til at hun har fått gjennomslag for dette i byrådssamarbeid med Arbeiderpartiet. Som vi vet har arbeiderbevegelsen tradisjonelt lagt stor vekt på solidaritet med svake grupper i sin alkoholpolitikk.

Den foreslåtte endringen betyr ikke at utelivsnæringen blir rasert. Å innkalle til krisemøte kan virke som en overreaksjon. Først og fremst handler det om at næringen blir tvunget til å følge gjeldende regler. Dette vil være til beste for gjestene, de ansatte og alle som ellers ferdes i byen nattestid.

Samtidig har næringen rett i at det meste av alkoholbruken skjer utenom skjenkestedene. Svært mye skjer i hjemmene. Derfor er det flott at Rebekka Ljosland bruker posisjonen sin til å minne om at mange barn gruer seg til denne tiden av året på grunn av de voksnes alkoholmisbruk.

For mange barn er det høyeste ønsket å få en «hvit» jul, og da er det ikke nødvendigvis snø de drømmer om. Kampanjen «hvit jul» som drives i samarbeid mellom Juba, Juvente og IOGT, handler om å få voksne til å forplikte seg til «hvite», alkoholfrie dager i julen.

Hele 90.000 barn lever i hjem der minst en av de voksne misbruker alkohol. Dobbelt så mange har foreldre med et risikabelt alkoholforbruk. Et stort antall barn får julen og resten av året ødelagt av de voksnes alkoholbruk. Og det trenger ikke være snakk om overstadig fyll. Det er godt dokumentert at barn føler ubehag og utrygghet fordi de voksne endrer adferd allerede etter små mengder alkohol. Derfor er vår oppfordring at vi alle gjør vårt ytterste for at hjem og menigheter skal være trygge, «hvite» soner – av hensyn til barna, og i solidaritet med alle andre som trenger alkoholfrie soner, men som opplever at slike soner blir stadig vanskeligere å finne.