Disiplin er en nødvendighet
«Øv deg heller i gudsfrykt!» (1Tim 4,7).
For noen år siden besøkte jeg København og møtte flere framtredende ledere for nye menigheter i byen.
Den mest vellykkede av dem forklarte at i hans menighet hadde de bestemt seg for «å demontere alt» av ritualer i gudstjenesten: Lovsangbandet, PA anlegg og mikrofoner, preken – ingenting fikk lov å fortsette uten at de fant svar på hvorfor de skulle fortsette å gjøre det de gjorde.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Ordet disippel kommer av «disiplin» – altså tilpasning til et indre og ytre rammeverk som foredler liv, oppførsel og yteevne. Karriere i yrkeslivet, sport og idrett, militærtjeneste, kunst og musikk har alle definerte standarder som man må leve opp til.
Hvem ønsker å bli reddet av en brannmann uten sikkerhetskurs eller bryr seg om å lytte til en musiker som aldri øver? Hvis det er slik på de fleste områder, hvorfor skulle det generelle livet i familien eller forholdet til tro og religion være unntatt fra kravet om kvalitet?
Kjærlighet og hengivenhet må kultiveres som alt annet edelt. Alt som er viktig og verdifullt må underkastes øvelse, opplæring og trening hvis vi skal nyte gevinsten av investeringen.
Derfor er demontering ikke nok, bare foredling kan tilføre oss den styrken og kvaliteten vi trenger for å lykkes. En disippel har nemlig som mål å bli lik sin mester.
