Det så smått ut
Bønneemne i dag: De som har krysset grenser med evangeliet.
De hadde brutt opp. De hadde dratt avgårde. Uten full kontroll over livssituasjonen. Uten oversikt over framtiden. De hadde merket et kall: Gud vil noe med livet mitt. Han vil jeg skal krysse grenser – som Abraham.
Mye var fremmedartet. De møtte skepsis og likegyldighet. De syntes de kjente igjen trekk fra Paulus’ misjonsreiser: At folket de var dratt til, ikke oppførte seg slik han gjorde, makedoneren i synet Paulus hadde: «Kom over til Makedonia og hjelp oss.» Paulus havnet i fengsel. Det slapp de kanskje. Men det så smått ut.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
De kjente seg også igjen når de leste Bibelens omtale av Abraham: «I tro levde han som fremmed i det landet Gud hadde lovet ham. Han bodde i telt sammen med Isak og Jakob, som var medarvinger til det samme løftet» (Heb 11:8-9).
Fremmed. Bodde i telt. Ensomheten kunne knuge. Frustrasjonen over famlende nasjonale kristne og feilende kolleger tærte på humøret – og kallet. I nattetimer kunne de kjenne på skuffelsen over egen innsats.
Likevel.
Uten slike menn og -kvinner hadde det ikke blitt noen misjonshistorie. Like lite som det hadde blitt noen frelseshistorie uten Abrahams oppbrudd.
Bønneemne i dag: De som har krysset grenser med evangeliet.
