BØNN: «Det er ikke så lett å få øye på, for det foregår i stille rom. Vi finner enkeltkristne på kne», skriver Egil Sjaastad i denne andakten. ILL.FOTO: Frank May / NTB scanpix

Lønnkammerbønnen

Lønnkammerbønnen er aldri blitt vitenskapelig undersøkt. Men i himmelen registreres den.

Han visste hva smerte var. Han hadde erfart både sult og tørst. Han hadde stiftet bekjentskap med flere fengsler. Engstelige og depressive tanker hadde regjert i hodet hans. Mange ganger. I 2. Kor 11 gir han oss noen gløtt av psykiske og fysiske påkjenninger.

Hva drev han med når han satt i fengsel? Vi vet ikke alt med sikkerhet. Men ett vet vi: Han ba. Gjennom troens bønn gjenvant han gleden. Freden. Tryggheten. Inspirasjonen. Om igjen og om igjen. Blant bønnetemaene var de nye kristne i de nye menighetene.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

I misjonshistorien går dette trekket igjen. Det er ikke så lett å få øye på, for det foregår i stille rom. Vi finner enkeltkristne på kne. Bønnestillingen kan også være stående. Eller sittende. Noen er syke og sengeliggende. Men det foregår noe. De ber i tro.

Lønnkammerbønnen er aldri blitt vitenskapelig undersøkt. Men i himmelen registreres den. Gud lytter. Bønnene samles i gullskåler (Åp 5:8). Fra alle lønnkammer i hele verden går bønner opp. Blant bønnetemaene er «utsendingene våre». For de bygger menigheter blant folkeslagene. Guds kirke bygges. Stein for stein. Mennesker kommer til tro på den samme Gud som oss, frelses ved det samme budskap, knyttes sammen ved den samme Ånd.

En dag får vise virkningen av det som nå skjer – usynlig – i stille rom.