Den prøvede tro

Anfektelse handler om uro for at forholdet til Gud ikke er i orden. Da er det viktig å huske på at det er en Guds gave at et menneske får være en kristen.

Anfektelse i troslivet var tema forhovedsaken i Dagen på lørdag. Det er neppe et ord alle er fortrolige med i våre dager, heller ikke om man er aktiv i en kristen menighet. Likevel er det noe som mange kristne har erfart eller kan komme til å erfare i løpet av livet. Ut fra både Bibelen og den kristne erfaring gjennom historien er det ingen grunn til å bli overrasket over dette.

Radiopastor Johnn Hardang i P7 Kristen Riksradio påpeker at anfektelsen framstår irrelevant dersom vi «mister forståelsen av Jesu død som soning for verdens skyld». Hvis det er slik at alle mennesker uansett når fram til det evige liv, samme hva vi tror og hvordan vi lever, er det ingen grunn til å frykte at fellesskapet med Gud kan bli brutt.

Det vekker knapt oppsikt lenger at alt fra fremstående teologer til kjendiser av diverse slagavlyser livets to utganger. Bare fem prosent av den norske befolkningen tror vi enten blir frelst eller går fortapt til slutt, ifølge en KIFO-undersøkelse fra 2012.

Men hva som er sant om evige spørsmål, avgjøres ikke av meningsmålinger. Både Jesus og Det nye testamentes forfattere gjør det gjentatte ganger klart at frelsen ikke er selvsagt.

Ingen mennesker kan gjøre seg fortjent til det evige liv. Vi er helt avhengige av Guds nåde som vi får ved å tro på det gode budskapet om Jesus Kristus, hans liv, død og oppstandelse. Men skal vi virkelig få bruk for evangeliet, må vi også komme til en erkjennelse av at vi i oss selv fortjener Guds dom.

Anfektelsen handler om uro for at forholdet til Gud ikke er i orden. I lørdagsavisen snakket vi med flere erfarne forkynnere som både selv og i møte med andre har erfart smerten og fortvilelsen som anfektelsen kan innebære.

Ikke minst er det verdt å merke seg at det er en erfaring som både kan ramme unge kristne og dem som har levd med Gud gjennom et langt liv. I høy alder kan ansvaret vi har hatt gjennom dagene og ressursene Gud har gitt oss, bli mer alvorlig for oss. Det er naturlig når slutten nærmer seg.

Det er i denne sammenhengen interessant å merke seg at et av navnene som Bibelen bruker om Guds motstander, er Satan. Dette hebraiske ordet betyr anklager. Plagsomme tanker om at man ikke er god nok som kristen, og bare kan glemme å nå fram til det evige liv, kommer ikke fra Gud hvis de driver en bort fra bønnen, Bibelen, forkynnelsen, nattverden og det kristne fellesskapet.

Når Den hellige ånd minner en kristen om uoppgjorte synder, er det for å kalle til omvendelse, frigjøring og oppreisning. Anfektelsene kan i beste fall føre til at evangeliet blir enda rikere og viktigere. Behovet for Guds nåde blir større.

Heldigvis finnes det hjelp for dem som går gjennom det åndelige veiledere har kalt «anfektelsens høyskole». Å møte erfarne kristne som selv har erfart at troen blir satt på prøve, kan være uvurderlig. Det finnes også en stor skatt av bønner, sanger og litteratur som kan gi støtte på veien. Ingen kristen bør forvente at troslivet alltid vil være lyst og lett.

Men det viser også hvor viktig det er at vi lever i fellesskap og fortrolighet med hverandre. Og først og fremst trenger vi stadig å bli minnet om at det er en Guds gave at et menneske får være en kristen.