Den gylne regel og flyktningkatastrofen

«Alt dere vil at menneskene skal gjøre mot dere, gjør det også mot dem» (Matteus 7:12).

Den negative varianten av den gylne regel finnes i blant annet gresk og kinesisk filosofi. Den lyder: «Ikke gjør mot andre det du ikke vil at de skal gjøre mot deg.»

Den positive utgaven av den gylne regel i kristendommen forutsetter en aktiv og positiv handling og uttrykker det fullkomne forholdet til andre: ekte kjærlighet. Den negative varianten derimot uttrykker minimumskravet i forholdet til andre.

Det er ikke alltid lett å hjelpe andre. I et fjernsynsprogram om norsk bistandsarbeid i utlandet viste det seg at en rekke prosjekter fra norsk side, med de beste intensjoner, ble mislykket i utlandet og midlene bortkastet. Vi tenkte norsk da det gjaldt behov og løsninger i utlandet i stedet for å forstå mottakernes behov og situasjon.

LES: Oslo-menighet er gresk krisehavn

Det er et forhold som er underforstått når det gjelder den gylne regel, noe som man kanskje ikke tenker over. Den gylne regel forutsetter ikke bare sympati, men også empati. Empati er når vi setter oss inn en annens situasjon og bakgrunn, for deretter å spørre om hva det er jeg ville ha hatt behov for, med vedkommendes livsopplevelse og kultur.

Et enkelt eksempel kan vise hva dette betyr. Du vil gjerne oppmuntre noen og gir vedkommende en cd med Beethovens symfonier, fordi du elsker klassisk musikk. Men det kan vise seg at vedkommende ikke liker klassisk musikk og kanskje ikke har en cd-spiller heller. Gaven er mislykket og bortkastet.

Et bilde av den tre år gamle gutten som lå død på stranden i Tyrkia for en uke siden, har gjort et stort inntrykk på det norske folk og Europa for øvrig. Vi ble klar over omfanget og konsekvensene av denne store katastrofen ved å se et lite barn ligge død i vannet. Vi ønsker å hjelpe, men hvordan? I et intervju sa en hjelpearbeider: Vi trenger ikke flere bamser, vi trenger mer penger.

Hvordan kan vi hjelpe flyktningene som kommer til vårt land? Hva er deres behov med den bakgrunnen de har fra et velstående land som ble rammet av krig?

LES: En kveld på Keleti stasjon

I første omgang må det være å dekke deres grunnleggende behov, som mat, et sted å være, medisinsk hjelp og så videre. Men vi har ikke løst dette spørsmålet med å stue flyktninger inn i overfylte flyktningmottak. Ingen av oss ville ha likt å være på mottak over lang tid. Hvis vi hadde kommet fra en krigssituasjon etter lang tids flukt, hadde vi ønsket å komme videre med våre liv i en normal livssituasjon, få lov å arbeide, la våre barn komme inn i en trygg livssituasjon og så videre. Og det er heller ikke sikkert at vi hadde hatt lyst til å bo i en kommune alene, uten andre av våre tidligere landsmenn.

Hareide har kastet en brannfakkel i den politiske diskusjonen. Hvordan skal vi oppfylle intensjonene i den gylne regel?

Jeg tror at myndighetene og vi alle må tenke nytt og annerledes. Myndighetene må ansette flere saksbehandlere, forenkle rutiner og arbeide raskere med å få de syriske flyktningene plassert i trygge omgivelser i kommunene. Her må det bevilges betydelig mer penger, og myndighetene må samarbeide med befolkningen på en helt annen måte enn tidligere. I løpet av bare en uke har over 1000 nordmenn sagt at de er villige å åpne sine hjem til flyktninger. Men hvordan gjør vi det?

Jeg kjenner til en historie hvor noen hadde lånt ut leiligheten sin til flyktninger, men etter et halvt år måtte leiligheten totalrenoveres. Den gylne regel er ikke det samme som naiv snillisme. Hvis vi hadde vært flyktninger i et fremmed land, tror jeg at vi hadde ønsket å få vite om kulturen i landet og om reglene som gjaldt der, og hva som ble forventet av oss slik at vi kunne tilpasse oss situasjonen. Dette er den andre siden av den gylne regel.

Vi må hjelpe flyktningene. Verdenssamfunnet må prøve å få en slutt på krigshandlingene i Syria og hjelpe dem som er der. Men når det gjelder dem som kommer til Norge, kan de bli en ressurs for landet i fremtiden hvis vi håndterer situasjonen riktig og de føler seg velkomne i landet vårt. Men hvordan skal vi hjelpe? Da må vi ikke bare tenke norske løsninger, men forstå hvordan det er å være en syrer i et fremmed land.