Bønnens time
Sett av en time der du kan være alene med Gud hver dag – og du vil bli rikelig velsignet.
Trofast holdt de seg til apostlenes lære og samfunnet, til brødsbrytelsen og bønnene...
Peter og Johannes gikk en dag opp til templet ved den niende time, som er bønnetime. (Apostlenes gjerninger 2,42 og 3,1)
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Apostlene hadde opplevd store ting. De hadde fått Den Hellige Ånd, og pinsedagens under førte til at 3000 ble frelst.
De visste likevel at dette ikke var deres fortjeneste, men Guds alene. Derfor visste de også at skulle de fortsatt ha framgang i evangeliets utbredelse, måtte de leve i Guds nærhet.
Derfor holdt de også fast ved bønnene. Og det var tydelig at de ba mer enn fem minutter. Vi ser at det blant annet snakkes om bønnetime. Og vi minnes Jesu ord i Getsemane: – Kunne dere ikke en gang våke en time med meg?
For en tid siden leste jeg opp igjen Aril Edvardsens lille hefte: «Timen som forandrer verden.» Det gjorde noe med meg. Jeg begynte å bruke fire ganger mer tid på daglig bønn enn det jeg hadde gjort før. Og for en velsignelse det har vært.
Alene med Gud i enerom, med en hel klokketime til rådighet, senker skuldrene seg. Og jeg kan både prise Gud, be om alle ting – og få oppleve Hans nærvær på en helt ny måte.
Så min kjærlige oppfordring i dag er: – Sett av en time der du kan være alene med Gud hver dag – og du vil bli rikelig velsignet.
Trykk her for å lese flere andakter!
