Bibelversene som ikke kan brukes

«Kjære Kathrine og Lars. Dere er kommet hit til Skjold kirke for å inngå ekteskap. Vi er samlet her for å glede oss med dere. Vi skal høre deres løfter til hverandre og be om Guds velsignelse over dere og over hjemmet deres.» Slik har vi hørt presten innlede vielsen, og akkurat dette kan vi fortsatt komme til å få høre. Men andre deler av vielsen kan stå foran ganske radikale endringer.

For dem som har deltatt i en vielse står dette gjerne som en av de mest høytidelige stundene i livet. Og Den norske kirke er med soleklar margin fortsatt det foretrukne vertskap for seremonien.

Fredag for en drøy uke siden fortalte biskopene at de hadde kommet frem til et felles forslag som neste års kirkemøte skal ta stilling til. I første omgang var det mange som gledet seg over at biskopene for første gang hadde samlet seg om aksept av vigsel for likekjønnede par i Den norske kirkes regi.

LES: Slår beina under biskopene

Biskopene har ulik inngang til dette. Noen av dem ønsker en slik vigselsordning hjertelig velkommen, mens de med motsatt ståsted innser at motstanden er for sterk. Fremfor å kjempe det de anser som en tapt kamp, velger de derfor å gjøre det beste ut av situasjonen.

Men det gikk kort tid fra Bispemøtets innstilling ble kjent til den umiddelbare jubelen gikk over i ny kamp: Det er ikke akseptabelt med to parallelle vigselsliturgier. Dette vil kunne gi likekjønnede par en følelse av å ha deltatt i en slags b-vielse med alternativ liturgi.

Åpen folkekirkes Sturla Stålsett er blant dem som tar til orde for en «felles liturgi for ekteskapsinngåelse for likekjønnede og ulikekjønnede par». Dermed blir det spennende å se om Kirkemøtet støtter Bispemøtets forslag, eller om de vil gå inn for én ny vigselsliturgi som skal gjelde for alle.

I dagens vigselsliturgi blir den innledende velkomsten fulgt av en salme. Så sier liturgen: «Gud har skapt oss til å leve i fellesskap med ham og med hverandre. Han har ordnet det slik at mann og kvinne skal være ett og stadfestet dette fellesskapet med sin velsignelse. Ekteskapet er Guds gode gave. Å leve sammen som mann og kvinne er å leve i tillit og kjærlighet, dele gleder og sorger og trofast stå ved hverandres side livet ut.»

Dette kan ikke vigsleren lenger si hvis liturgien skal romme både likekjønnede og tradisjonelle vigsler. Han eller hun kan heller ikke sitere det påfølgende skriftordet fra 1. Mos 1:27: «Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det, til mann og kvinne skapte han dem.»

Like lite aktuelt er det neste avsnittet i dagens liturgi, fra Matt 19:4-6: «Og vår Herre Jesus Kristus sier: Har dere ikke lest at Skaperen fra begynnelsen av skapte dem til mann og kvinne og sa: «Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og holde seg til sin hustru, og de to skal være ett.» Så er de ikke lenger to; deres liv er ett. Det som Gud altså har sammenføyd, skal mennesker ikke skille.»

LES OGSÅ: Godtar ikke to liturgier

Nå er det ikke noe problem å finne bibelske tekster om kjærlighet som utfordrer alle og enhver. Så det skal nok la seg gjøre å finne nye avsnitt en kan lese. Men de ovennevnte eksemplene illustrerer godt den ganske paradoksale situasjonen som da oppstår.

I flere etiske spørsmål kan det være vanskelig å fastslå med sikkerhet hvilke grenser Bibelen setter opp. Et aktuelt område er gen- og bioteknologi. Flere av dagens problemstillinger er naturlig nok ikke omtalt i bibeltekstene, og det er ikke alltid opplagt hva som vil være god kristen etikk. Når det gjelder ekteskapet, er imidlertid saken en annen. Bibelen har en god del å si om saken. Fra begynnelse til slutt, faktisk.

Derfor er det egentlig smått utrolig at viktige aktører i Den norske kirke ønsker seg en liturgi for ekteskapsinngåelse hvor Bibelens tekster om ekteskapet vil være umulige å benytte. De river jo grunnen bort under det helt avgjørende premisset for disse vielsene. Nemlig at de kan passe både til par av brud og brudgom og par med brud/brud eller brudgom/brudgom.

Etter at brudeparet har sagt sitt ja og blitt bedt for, konkluderer vigsleren: «For Guds ansikt og i disse vitners nærvær har dere nå lovet hverandre at dere vil leve sammen i ekteskap, og gitt hverandre hånden på det. Derfor erklærer jeg at dere er rette ektefolk.» Så her vil en altså ha den kristne kirkes bekreftelse gjennom en ekteskapsinngåelse hvor man ser bort fra noe av det viktigste Bibelen faktisk sier om ekteskapet. Ikke rart mange synes det er vanskelig å vite hvordan de skal forholde seg til Den norske kirke.

Egentlig er det smått utrolig når viktige aktører i Den norske kirke ønsker seg en liturgi for ekteskapsinngåelse hvor Bibelens tekster om ekteskapet vil være umulige å benytte.

Les også: