Ber nordmenn heise flagget

Ukrainske Angela Pekna (27) har blitt forelsket i Norge. Men smerten over hjemlandet bærer hun alltid med seg. Nå ber hun norske kristne om forbønn.

Det går ikke lang tid mellom hver gang Angela smiler. Men bak smilet ligger det en smerte over hjemlandet Ukraina. I tre år har 27-åringen fått bo gratis hos en familie i Norge. I løpet av denne tiden har hun utdannet seg til sykepleier og har nå fått fast jobb. Samtidig som Angela har fått nyte godt av norsk natur, utdanning og nye venner, har hennes landsmenn i Ukraina opplevd økende uroligheter, fattigdom og frykt for krig.

– Det var veldig tøft i desember i fjor. I januar opplevde jeg at jeg måtte gjøre noe. Jeg kunne ikke sitte stille og bare ta imot de dårlige nyhetene fra hjemlandet mitt, sier Angela.

Koster å smile

Hun skrev et innlegg i Dagen , snakket med vennene sine og oppfordret dem til å be for Ukraina.

– Jeg elsker å smile, og jeg tror på ordene fra profeten Nehemja om at gleden i Herren er vår styrke. Men jeg kjenner at smilene har kostet. Folk i hjemlandet er urolige, usikre, bekymret. De er stresset. Det er svært vanskelig å finne jobb, forteller Angela.

Angela har sympati for den nye presidenten, Petro Porosjenko. Hun opplever at han har skjønt at man må bygge landet.

Les også: Ukraina-konflikten har kostet over 3.000 menneskeliv

– Jeg håper de tenker på mennesker. Det er mye forfølgelse i Øst-Ukraina, folk kjemper for sin tro, sier hun.

Spesielt evangeliske kristne opplever forfølgelse.

Angela skrev i Dagen: «Be for Ukraina!»

– Hater Vesten

– Evangeliske kristne blir sett på som amerikanske og vestlige, og derfor blir de lagt for hat. Men vi tror jo bare på en levende Gud, sier Angela.

Selv kommer hun fra byen Khmelnitskiy som har rundt 300.000 innbyggere. Hennes far er pastor i en frimenighet. I hjembyen er matvareprisene høye, noen ganger kuttes strømmen og det er mangel på gass til å varme opp husene. På vinteren kan temperaturen krype ned mot 20 minusgrader.

Flagg på de syv fjell

Nylig har Angela blitt invitert til et bryllup på Krim, men hun våger ikke å reise.

– Jeg føler meg ikke trygg der. Jeg vet ikke hva de kan komme til å finne på, sier hun.

Les også: «De prøvde å redde hverandre da de ble drept»

Situasjonen krever bønn, mener 27-åringen. Og i høst gjorde hun et stunt for å skape oppmerksomhet rundt hjemlandet. Foreldrene hennes var på besøk og hadde med seg et stort ukrainsk flagg.

– Jeg tok med meg flagget opp på Løvstakken 24. august som er Ukrainas frigjøringsdag og fikk noen til å ta bilde av meg med flagget løftet, forteller 27-åringen.

Deretter tok besteg hun Ulriken og fortsatt med alle de syv fjellene omkring Bergen.

– Min bønn til Jesus har vært at vi må få landet vårt tilbake, at vi må få fortsette å være selvstendig. Jeg ønsket å vise at vi er et fantastisk land som Gud har omsorg for, sier Angela og legger til:

– Så er det jo godt for helsen å gå på fjelltur også.

Overveldet av overflod

Angela er takknemlig for alt Norge har gitt henne. Da hun kom hit for første gang landet hun i Ålesund og ble straks forelsket i naturen.

– Jeg sa til en venninne, hvis du finner en jobb til meg så flytter jeg hit.

Les også: Slik samlet bibelselskapet kirkene

Da Angela endelig kom til Norge for en lengre periode fikk hun også feire sin første jul, i Sogndal. Men opplevelsen av den norske julefeiringen var ikke bare god.

– Familien jeg feiret hos var fantastisk. Det var kjempekoselig. Men jeg ble overveldet av overfloden. Det ble tungt for meg fordi jeg tenkte på de hjemme, forteller 27-åringen.

I hennes oppvekst hadde de en fast tradisjon rundt juletider. De besøkte barnehjem og sykehus og ga dem gaver og sang for dem.

– I Norge ble jeg overmett og kvalm av all maten.

Vitnet for studenter

Angela ble boende i Norge og bestemte seg for å ta en utdannelse her. Hun skulle bli sykepleier.

– Jeg ville ikke gå på en kristen høgskole, men en skole der Gud kunne bruke meg til å snakke med andre om Jesus.

Under studiene fikk Angela mange samtaler med nordmenn om Jesus.

– Jeg synes norske studenter er veldig åpne, og de setter pris på ærlighet, sier hun.

27-åringen skriver gjerne bibelvers på Facebook, noe som blir kommentert fra hennes norske kirkefremmede venner. Den gebrokne dialekten hennes skaper også oppmerksomhet og hun føler at hun ofte kommer i snakk med folk.

– God til å elske

I tre år har Angela bodd hos en norsk familie utenfor Bergen. Hun opplever nordmenn som omsorgsfulle og slike som gjør kjærligheten til handling.

– Jeg liker at kjærligheten er gjerning, og ikke bare tomme ord. Den kristne familien jeg har bodd hos har heiet på meg hele tiden. De har hele tiden spurt meg om de skal hjelpe meg med noe. Jeg synes de er et vakkert eksempel på kjærlighet i praksis, sier Angela.

Les også: Krigen planlagt i 11 år

Hvis det er noe nordmenn kanskje kan bli flinkere på er det å våge å snakke ut, mener ukraineren.

– Jeg synes dere kan bli flinkere til å spørre: Hvordan har du det? Og så ta tid til å høre hele svaret selv om det er vondt og trist. Dessuten synes jeg nordmenn godt kan bli mer frimodig med troen sin.

– Guds hjelp med norsk

Foruten å jobbe som sykepleier er Angela aktiv i menigheten Salem i Bergen. Her er hun med i lovsangen. Noen ganger blir hun invitert til ulike sammenhenger for å synge. Da forventer de gjerne en folketone på ukrainsk.

– Folk blir litt overrasket når jeg drar i gang en sang på nynorsk, ler Angela.

– Å lære seg norsk har godt fint, takket være Gud. Han har hjulpet meg. Men jeg sliter fortsatt med rogalandsdialekten og trønderdialekten, ler hun.