Barnabas og Barjesus

Første-stavelsen i navnet hadde de felles. Ordet «bar» – sønn.

Første-stavelsen i navnet - «bar» – sønn - vitnet om tilhørighet til den/det som er nevnt i andre delen av navnet.

Men Barjesus i Pafus hadde ikke noe med Jesus Kristus å gjøre. Han gikk djevelens ærend – kanskje uten selv å vite det (Apg 13:6).

Han var jøde, men med en avsporet jødedom. Han var trollmann og prøvde å vinne respekt (og penger) hos landshøvdingen – ved hjelp av magi, spådomskunst og astrologi. Han levde i mørket og førte andre inn i samme mørke.

Nå prøvde han å hindre landshøvdingen i å komme til tro. Barnabas merket hva som skjedde. Til sin yngre medarbeider, Saulus, sier han:

Nå, gode broder, er det din tur. Du har en særlig nådegave. Saulus trer fram. Øynene lyner av harme. Med åndsfylte ord stopper han munnen på trollmannen. Og hva skjer? Trollmannen blir helt blind!

Mørket inni ham stadfestes av et fysisk mørke. Han famler omkring. Hjelpeløs. Barnabas ber for sin yngre venn Saulus mens han står midt i denne åndskampen. Og han takker Gud. For det som skjer med trollmannen gjør straks noe med landshøvdingen. Han bestemmer seg for å si nei til okkultisme og åndetro – og ja til Jesus. Nå kommer han og bekjenner troen.

Det som skjedde denne dagen vest på Kypros, er en kraftig oppmuntring: Våg å møte den ikke-troende verden med ordet om Jesus! Guds kraft er den samme i dag.