Dra du, Barnabas!
Jeg – en «kristen»? Ja, utmerket! Tankene mine går nettopp nå til noen av misjonærene jeg kjenner, som fikk Barnabasoppgaver. Dem vil jeg be for i dag.
I Apg 11:21–22 leser vi om den første vekkelsen blant ikke-jøder. Den skjedde i Antiokia – ved forfulgte kristne.
«Herrens hånd var med dem, slik at mange kom til tro og vendte om til Herren», skriver Lukas.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Ryktet om dette nådde også Jerusalem. Diskusjonen gikk: Hvordan skal jøder og hedninger forholde seg til hverandre?
Peter hadde rett nok nettopp døpt hedninger (10:48). Men likevel? Antiokia er langt borte. Nå er det blitt mange ikke-jødiske kristne der. Best å sende noen som kan finne ut om ting går rett for seg og veilede dem.
De ble enige om å utfordre levitten Barnabas. Han var ekspert på jødedommens seremonier. Men han hadde også sansen for ikke-jødiske kristne.
Barnabas tok utfordringen. Om noen kunne takle en turbulent situasjon, var det han, «formaningens og trøstens sønn».
Barnabas dro. Han tok kontakt med den store kristenflokken i Antiokia. Og han ble grepet. Han «så Guds nåde» (v.23). Her slo Guds ord igjennom. Både jøder og hedninger kom til tro.
Det kriblet i ham. Han ble lenge i byen. En utrolig rik tid! Byfolket sperret opp øynene. På gatene begynte de å bruke begrepet »kristne» om de Jesus-troende (v. 26). Reagerte Barnabas negativt på det? Neppe.
Jeg – en «kristen»? Ja, utmerket! Tankene mine går nettopp nå til noen av misjonærene jeg kjenner, noen som fikk slike Barnabasoppgaver. Dem vil jeg be for i dag.
Les flere andakter i Barnabas-serien:
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Barnabas – et leder- ideal Bønneemne: Nye Barnabas-er
Andakter om Barnabas
Les flere andakter i Barnabas-serien, skrevet av Egil Sjaastad
