Barnabas – et leder- ideal

Takk, Barnabas! Du var trygt forankret. Du så andres nådegaver. Du hadde en offensiv strategi. Du vågde der andre var nølende.

De kristne var redde. Nå var Saulus kommet tilbake til Jerusalem.

Han var den verste. Han hadde ledet forfølgelsen. Han passet klærne til dem som steinet Stefanus. Nå sier noen at Saulus er blitt «disippel»! Men det er nok lureri. Best å passe seg.

Men én kristenleder i byen tok sjansen: Barnabas. Han hadde gaven til å komme folk tett på livet. Nå tok han seg av Saulus, leser vi.

Han tok ham endatil med til apostlene og «… fortalte dem hvordan Saulus på veien hadde sett Herren, som hadde talt til ham, og hvordan han i Damaskus hadde forkynt frimodig i Jesu navn» (Apg 9:27).

Barnabas viste seg her som en virkelig leder. Han trakk seg ikke unna. Han våget å undersøke. Han kom den nyomvendte forfølgeren tett på livet. Han skjønte: Dette er ekte. Og han ante et potensiale i den unge eks-fariseeren. En nådegave utenom det vanlige.

Kanskje sa han: Kjære Peter og Johannes. Skepsisen er forståelig. Men jeg har undersøkt nøye. Forfølgeren er blitt etterfølger. Voldsmannen er omvendt. Saulus, GT-ekspert nr. 1, ser nå at profetiene i GT er oppfylt i Kristus. Han deler vår kristendom. Nå har han fått apostelkall.

Takk, Barnabas! Du var trygt forankret. Du så andres nådegaver. Du hadde en offensiv strategi. Du vågde – der andre var nølende. Det du gjorde denne gangen, fikk store følger.

Vi trenger mange som deg.

Les forrige andakt i serien om Barnabas