Banker på vinduene til de prostituerte

Midt i Amsterdams Red Light District blir Clara og Sarah venner med kvinner bak vinduene.

Langs en kanal midt i Amsterdam sentrum reklameres det for «Live porno show».

I sidegatene skimtes røde lys fra utstillingsvinduene Nederlands hovedstad er beryktet for, der lettkledde kvinner tilbyr seksuelle tjenester.

Her havner også kvinner som blir tvunget eller lurt inn i menneskehandel.

Dagskiftet er over, og noen timer senere starter nattskiftet. En rekke butikker tilbyr Red Light District-suvenirer. Og på museer kan du sjekke ut hvordan det er å sitte i et vindu med rødt lys.

Lighthouse

– I disse gatene er det live sex-show, sier danske Clara Blay. Hun nikker mot andre siden av kanalen, der to lettkledde jenter i sykepleierdrakter skal lokke folk innenfor døren.

Sammen med Sarah Adeyinka fra Nigeria jobber Blay for å nå hjertene til kvinnene som selger kroppen sin.

De to kvinnene er del av arbeidet Lighthouse i regi av Youth With a Mission (YWAM) i de tre prostitusjonsområdene i byen.

Lettkledde kvinner

Blay og Adeyinka har ikke kontakt med kvinnene som jobber i sex-show bak lukkede dører.

I stedet tar de kontakt med kvinner som byr seg fram i vinduer med rødt lys. Og menn, ofte transseksuelle, som byr seg fram i vinduer med blått lys.

Når mørket har senket seg vrimler det av turister og skuelystne i gatene. Gutter ler og kommenterer jentene i vinduene. Også mange par observeres.

Mens Blay og Adeyinka går forbi vinduene, vinker de til en jente som står og røyker i bare undertøyet. Hun kvitterer med et smil og et vink.

– Ofte innser vi ikke hvor langt et smil når. Når du ser folk i øynene og smiler, anerkjenner du dem som mennesker. Her kan det virke litt som en dyrepark, men vi ønsker å se dem som mennesker og deres verdi, sier Blay.

Samtaler i vinduet

Nesten hver dag går noen fra Lighthouse for å banke på vinduene og spørre om jentene bak vil prate. Noen ganger åpner jentene døra og slipper dem inn.

Samtalene kan vare alt fra fem minutter til halvannen time, og avsluttes gjerne med bønn.

– En kvinne i distriktet i sør pleier å invitere oss inn, lukker gardinene slik at det blir «opptatt», og snakker med oss i en halvtime. Da snakker vi om livet, ferieplaner, landet hennes, og hun stiller oss spørsmål, sier Adeyinka.

Og er ikke jentene ledige når de kommer forbi, kommer Lighthouse-jentene gjerne tilbake senere. Noen har de sms-kontakt med.

Om de ikke kjenner jenta som slipper dem inn, begynner de alltid med å forklare hvem de er, at de går rundt på fredager, og om det er noe de kan be for eller snakke om.

Bibel og sex

Først og fremst ønsker Lighthouse at prostituerte skal møte Jesus og starte et nytt liv.

Medarbeiderne bygger relasjoner og er til stede den dagen noen skulle få behov for å snakke eller få hjelp.

For jenter som har sluttet å stå bak vinduene, tilbyr Lighthouse ukentlige bibelstudier og oppfølgning. Det er også en bibelgruppe for både prostituerte og eksprostituerte.

Over kaffe og te snakker de om alt mulig, gråter og ber sammen. Målet er å disippelgjøre kvinnene og hjelpe dem til et normalt liv.

Bibelgruppene samles i Lighthouse' lokaler midt i Red Light District, der medarbeiderne også bor.

Gjennom vinduene ser du rett bort på et gatehjørne på andre siden av kanalen, med en vindusrekke der kvinner stiller seg ut. De fleste gardinene er trukket for.

Utlendinger

Det skal være mellom 5.000 og 8.000 prostituerte i Amsterdam, der flesteparten ikke står i vinduer. 50 til 90 prosent er ufrivillig prostituerte i Amsterdam, ifølge en rapport fra det nederlandske politidirektoratet fra 2008.

Flesteparten av de prostituerte kommer fra utlandet, hovedsaklig fra Romania, Ungarn, Bulgaria og Sør-Amerika, ifølge Not for Sale.

Sexarbeidere i Amsterdam har sin egen fagforening, og jobber for anerkjennelse av sexsalg som et ærlig arbeid.

Men Blay og Adeyinka hevder de ikke kjenner én jente som har kommet til Amsterdam frivillig for å jobbe i prostitusjon.

– Jeg har aldri hørt om noe barn som våkner opp om morgenen og sier at de vil jobbe med prostitusjon når de vokser opp, sier Blay.

Lurt av kjæresten

De påpeker at kvinnene kan se glade ut når de viser seg fram i vinduene. Prostituerte kan også hevde at de ikke er ofre for menneskehandel, selv om de er det.

– Ofte skjønner du at de definitivt har vært utsatt for menneskehandel når de forteller historien sin. Det kan være de måtte betale noen 10.000 euro, eller hadde en kjæreste som tok passet deres. Men de vil ikke snakke vondt om halliken eller kjæresten sin, fordi de kan være knyttet til dem, sier Blay.

Kusinen ble menneskehandlet

Clara og Sarah møttes på et seminar i regi av YWAM for to år siden, og ble da trent opp for å nå ut til prostituerte.

Clara har tidligere gått på Disippeltreningsskole (DTS) med fokus på menneskehandel i Tyskland, og har jobbet med problematikken i Mosambik.

Adeyinka har engasjert seg mot menneskehandel i ni år.

– Min egen kusine ble menneskehandlet, det var en stor vekker. Jeg skjønte at dette skjer faktisk, sier hun.

Adeyinka er rystet over at mesteparten av kvinner som smugles inn i EU utenfra Europa kommer fra Nigeria, hjemlandet hennes.

Voodoo

Mange kvinner derfra tør ikke anmelde halliken sin fordi de har inngått en blodpakt gjennom voodoo, som Dagen har skrevet om tidligere.

Som medarbeidere i Lighthouse skjønte de at dette ikke er noe du drar for å gjøre i et par uker for så å krysse det av på lista di.

– Det handler om å bygge relasjoner og tillit. Her har vi å gjøre med dype problemer i menneskehjertene. Det handler om å ha en dypere forståelse for hva rettferdighet er og hvor relevant Jesus er for hva vi gjør når noen ikke slutter med prostitusjon, sier Blay.

Blir venner

Kvinnene er opptatt av å ikke komme med en ovenfra-ned-holdning om at de skal hjelpe de prostituerte, men se hver enkelt som et menneske først.

Og våge å la jentene bak vinduene få påvirke dem også.

– Jeg tror det er det som skiller oss fra sosialarbeidere, rådgivere og andre som bare skal «redde» dem. Vi blir venner med dem og identifiserer oss med dem, sier Blay.

– Jentene kan se når du skammer deg over å være med dem. Du kan ikke lure dem, sier Adeyinka.

De peker på at Jesus tillot seg selv å bli identifisert med oss mennesker.

– Da burde jeg kunne la meg bli sett som en av disse kvinnene, sier Blay.

De vil ikke ut med noe antall over hvor mange de hjelper, fordi de er opptatt av vennskap med enkeltpersoner. Men innrømmer at de noen ganger ikke får «frukt» av arbeidet.

– Men ofte ser vi frukt etter folk har vært her før oss, sier Blay.