Mote mot menneskehandel

Avstanden er lang fra det britiske aristokratiet til Indias slum. Men ikke for Lady Natasha og Lavinia Brennan. «Troen er fokus i livene våre.»

Noen blir født med en gullskje i munnen og blir aldri lei smaken. Andre bruker skjeen til å fø de som ikke har noen ting. Natasha Rufus Isaacs og Lavinia Brennan kunne lett ha valgt det første. Nå bruker de heller livene sine til å hjelpe de mest utsatte kvinnene i samfunnet. Og de gjør det med luksusmote.

En lady uten sminke

Butikken Beulah London ligger i Elisabeth Street i Kensington-området. På vei dit passerer jeg flere unge menn i dress. Bygningene er fasjonable, og området er stille og rolig, i sterk kontrast til gatene rundt Victoria Station, som bare ligger noen hundre meter unna.

Butikken til Natasha og Lavinia er enkel, ikke særlig romslig, men desto mer vakker. Jeg blir overrasket over at Natasha går så hverdagsliv kledd. Er hun ikke en lady fra det britiske aristokratiet? Jo, det er hun, men i dag har hun til og med glemt å ta på sminke. Hun beklager det. Natasha lykkes godt i å skjule sin sosiale rang ved første øyekast, men når hun begynner å snakke hører jeg at hun ikke vokste opp i Camden.

Fra Kensington til Dehli

Lady Natasha har, på ekte Florence Nightingale-vis, forlatt sin høye stand for å hjelpe de aller mest utsatte kvinnene i Calcuttas slum, for så å ta veien tilbake til aristokratiet og levere moteklær til hertuginnen av Cambridge, Hollywood-stjernen Jessica Alba og supermodellen Kate Moss.

– Jeg ligner nok litt på min far. Han hadde et hjerte for alle, uansett hvilken sosial rang de tilhørte, sier Natasha.

Som ung fulgte hun den aristokratiske oppskriften, studerte kunsthistorie og startet sin karriere ved auksjonshuset Sothebye´s. Men verdiene i verdens mest anerkjente auksjonshus ble ikke verdifulle nok for Natasha. Hun søkte en større mening med tilværelsen.

Fikk ideén i slummen

Den fant hun i den anglikanske og karismatiske menigheten Holy Trinity Brompton. Pastor Nicky Gumbel har plassert menigheten på kartet etter suksessen med bibelkurset Alfa. Men det var møtet med hans datter, Rebecca, som tente brannen i hjertene til Natasha og Lavinia. De fikk høre om det moderne slaveriet som pågikk i hele verden, om kvinner som ble tvunget til å selge sex. Nicky Gumbels datter hadde selv vært frivillig på senteret i New Dehli som hjelper kvinner som har vært utsatt for menneskehandel. Natasha og Lavinia bestemte seg for å lære mer. De pakket koffertene og dro til New Dehli.

I to måneder bodde de og arbeidet ved hjelpesenteret som lå i et slumområde i den indiske hovedstaden. I begynnelsen lærte de jenter å lage kort de kunne få solgt i England. Ideen om å gi kvinnene rettferdig arbeid vokste i dem og en dag skjønte de hva de skulle gjøre.

– Både jeg og Lavinia elsket kjoler. Jeg husker vi så gjennom magasiner og så sa vi: Hva om vi starter en forretning som lager kjoler?

Lavinia hadde lenge sydd sine egne kjoler og Natasha hadde også sydd mye.

– Å sy kom veldig naturlig for oss begge, men vi ante ikke at vi skulle gjøre det til en karriere, sier Natasha.

Ingen i familiene til Natasha eller Lavinia hadde vært i klesindustrien eller hadde et merkbart talent for å sy.

– Men jeg husker min mor elsket vintage-klær, og jeg pleide å kle meg i dem, sier Natasha.

Hun forklarer at Beulah-stilen er inspirert av Vintage.

Sydd av ex-prostituerte

Da de to venninnene kom tilbake til England startet de Beulah. Navnet kommer fra hebraisk og betyr brud. Det kan også symbolisere himmelen, og i John Bunyans kjente roman Pilegrims vandring er Beulah navnet på det lovede land.

Ideen til lady Natasha og Lavinia var enkel. De skulle la ex-prostituerte sy kjolene. På den måten ville de gi kvinnene arbeid, inntekt og frihet, betalt av briter med tykke lommebøker.

De to venninnene fikk kontakt med bedriften Freeset i Calcutta, som ligger i et «red light-område» hvor mer enn 10.000 kvinner daglig selger sex. Flere av kvinnene er fraktet dit fra Bangladesh, Nepal og andre områder i India. Ideen bak Freeset er å først hjelpe kvinnene ut av prostitusjonen, for så å tilby dem en jobb i bedriften. De får en egen bankkonto, og de får helseforsikring.

Natasha og Lavinia var naive i begynnelsen. De trodde de kunne få produsert alle sine kjoler ved Freeset.

– Når vi selger en kjole for 500 pund må kvaliteten være så bra at den må sys av svært dyktige syersker, forteller Natasha.

Den kompetansen fantes ikke hos kvinnene som hadde blitt hjulpet ut av prostitusjonen. Derimot kunne kvinnene sy bagger.

Alle som i dag kjøper et plagg i Beulah-forretningen i London får med en slik handlebag Skal den kjøpes separat koster den 30 pund.

Fikk livet tilbake

Møtet med kvinnene i Freeset gjorde sterkt inntrykk på Natasha og Lavinia.

– En kvinne vi møtte på senteret hadde vært i prostitusjon i 25 år. Hun fortalte at hun ikke hadde klart å se noen i øynene og at selvfølelsen hennes var ødelagt. Etter at hun fikk hjelp følte hun at hun fikk livet tilbake. Hun sa: Nå kan jeg se mennesker i øynene, og jeg elsker jobben min. Muligheten de får ved senteret og bedriften forvandler livene deres, sier Natasha.

I løpet av de siste fem årene har femti kvinner blitt ansatt i bedriften i Calcutta. Til sammen jobber det 200 kvinner der. Jo mer bagger Beulah selger, jo flere kvinner kan få jobb. En liten del av inntektene fra salg av bagger går til senteret.

– Men hovedhensikten er ikke å gi penger, det er å gi jobber, forklarer Natasha, og legger til:

– Vi prøver å oppmuntre mindre bedrifter til å gjøre det samme som oss.

Varmet FN med skjerf

Beulah startet i 2009. Noe av det første de produserte var et silkeskjerf med blå hjerter. Skjerfet skulle komme til å varme ikke bare lokale kunder i London, men også FN.

For i 2010 startet FN noe de kalte Blue Heart Campaign (blått hjerte-kampanje, journ.anm.) Kampanjen skulle skape oppmerksomhet rundt menneskehandel og inspirere makthavere til å bekjempe kriminaliteten. Det blå hjertet var symbolet.

– Da vi fikk høre om kampanjen kontaktet vi FN og sa at vi produserte et skjerf med blå hjerter, og at vi gjerne ville donere penger til kampanjen fra salg av våre skjerf, forteller Natasha.

I løpet av de siste fire årene har forretningen støttet kampanjen med sine blå skjerf. I 2011 og 2013 ga FN en pris til Beulah for deres kamp mot menneskehandel. Dette er en pris de gir til private bedrifter som på en særlig måte bidrar til å bekjempe menneskehandel. Dekoren med de blå hjertene har Beulah også plassert på baggene sine og på en kjole. Flere kjendiser har skapt oppmerksomhet rundt FNs kampanje ved å bære skjerfet. Blant dem er den kongelig beslektede Pippa Middleton, Hollywood-stjernen Jessica Alba og artisten Katherine Jenkins.

– FN likte ideen om at vår visjon om å bekjempe menneskehandel er selve kjernen i virksomheten vår, ikke bare noe vi gjør ved siden av, sier Natasha.

Kler opp kjendiser

I butikken til Beulah henger kjolene som perler på en snor. De fleste er lyse, noen i aprikos og andre i marineblått. Det tynne silkestoffet gir en følelse av luksus, og samtidig en smak av sommer. Utenfor er det regn i luften og jeg lurer på hvordan jeg ville ha reagert hvis en Bentley hadde rullet opp og for eksempel Kate, hertuginnen av Cambridge, hadde spasert inn dørene.

– Vi har hatt flere kjendiser som har brukt kjolene våre. Det er fantastisk fordi det hjelper oss å gjøre merkevaren kjent. Det er også nydelig å se vakre kvinner som bruker kjolene våre på den røde løperen. Hollywood-skuespiller Jessica Alba og den britiske modellen Poppy Delevingne er to av dem, sier Natasha.

Hun sier at hun kan sende meg en link med flere navn, eller jeg kan bare google selv.

Men selv om kjolene fra Beulah er dyre er de ikke dyrere enn at en middelklassekvinne i England har råd til en av dem. Rundt 3000 kroner for den rimeligste, og 8000 kroner for den dyreste.

– Det er dyrt, men likevel en luksus man har råd til, sier Natasha og legger til at kjolene er sydd i meget fin silke.

Fordi Beulah fortsatt er en liten bedrift produserer de ikke tilstrekkelig med antall plagg til at de kan flytte produksjonen til et lavkostland. Foruten baggene, som produseres i Calcutta, blir alle kjolene sydd i London.

Pappa lærte meg

Å ha et hjerte for de mest utsatte kvinnene i verden kommer ikke av seg selv. Og i Storbritannia lever aristokratiet i beste velgående. Natasha takker sin far for evnen til å bry seg om mennesker fra alle sosiale lag.

– Jeg har blitt oppdratt på en sånn måte. Min far var en slik mann som kunne snakke med alle. Han hadde et hjerte for de svakeste. Han kunne snakke med en mann på gaten, og han kunne snakke med kongen. Den holdningen ble en del av meg, sier hun før hun tenker litt og fortsetter:

– Jeg tror det er bra å kunne bruke sin status til å hjelpe de som ikke er så heldige, de som ikke har en stemme, og gi dem en stemme, sier hun.

Vokste opp i kirken

Natasha vokste opp i Holy Trinity Brompton hvor hennes foreldre møtte hverandre for første gang.

– Jeg tror de møtte hverandre på et bibelkurs, sier Natasha og ler.

– På et Alfakurs?

– Nei, det var ikke på et Alfakurs. Jeg har gått på Alfakurs, legger Natasha til.

– Jeg ble oppdratt i et kristent hjem og ble en troende i slutten av tenårene. Jeg dro på en misjonstur til Argentina hvor jeg fant troen. Det er definitivt troen min som har gjort at jeg har startet Beulah. Jeg føler at Gud har åpnet mange dører for oss helt siden vi startet. Troen er fokus i livene våre, og arbeidet her i Beulah er preget av det. Vi ber hver mandag og vi ber før viktige møter. Vi opplever at Guds favør har vært over oss. Vi har fått mye pressedekning, og ofte når vi blir intervjuet blir vi spurt om troen vår. Beulah har blitt en plattform for oss til å snakke om tro, forteller hun.

Mammaer som ber

Det er ingen tvil om at menigheten Holy Trinity Brompton har betydd mye for Beulah. Natasha og Lavinia møttes for første gang på en sommerleir i regi av menigheten. Besteforeldrene deres var gode venner.

– Og nå er mammaene våre bestevenner. De ber for oss hver morgen, sier Natasha og smiler.

Kundene til Beulah er ofte unge kvinner gift med menn som har god inntekt. Også lokale innbyggere i Kensington-området handler i butikken.

Natasha beskriver kundene sine som aktive og med en pasjon for ideen bak merkevaren.

– Jeg opplever at kundene våre virkelig er ambassadører for ideen vår om å bekjempe menneskehandel.

Drømmer om mer

Menneskehandel er ikke bare et problem i India, det er også et stort problem i England. Bare i Kensington og Chelsea-området er det 300 bordeller. 25 kvinner i disse bordellene er der mot sin egen vilje. Beulah Trust ble etablert i 2013 for å gi utdanning til kvinner som har vært utsatt for menneskehandel.

– Kvinnene trenger ikke nødvendigvis å sy, de kan bli involvert i markedsføring eller administrasjon, forklarer Natasha.

Ideen om å gi utsatte kvinner i Storbritannia jobb i Beulah er fortsatt bare en drøm for Natasha og Lavinia.

– Vi drømmer om at merket vårt skal bli globalt, slik at kvinner mange steder kan «lære seg å fiske, i stede for å bare få fisk», sier Natasha og refererer til det kjente ordtaket om hjelp til selvhjelp.

På nyåret skal Beulah starte opp et arbeidsplasseringsprogram for kvinner i England som er reddet ut av menneskehandel.

– Vi vil da gi dem en mulighet til å lære seg et fag, for eksempel markedsføring. De kan da assistere meg eller Lavinia, som har ansvaret for markedsføringen. På den måten kan de opparbeide seg ferdigheter og referanser.

I utgangspunktet vil de komme og jobbe i Beulah en gang i uken for å lære. For øyeblikket har de kontakt med en kvinne som ble offer for menneskehandel i Øst-Europa.

– Hun hadde en klesbutikk tidligere, og hun er veldig dyktig å sy klær. Nå kommer hun inn med jevne mellomrom og hjelper oss, sier Natasha.

Minus og rike onkler

En smal trapp fører ned til kontorene i underetasjen til butikken i Elisabeth Street. Der nede sitter Lavinia. Regnskapet viser at butikken ikke går i pluss, og Beulah er avhengig av velvillige sponsorer og rike onkler.

– Vi ønsker å komme til det punktet hvor vi kan drive med overskudd. For oss er det viktig å bygge merkevaren sterk slik at det ultimate målet for bedriften blir oppnådd. Da vil det også bli lettere for oss å hjelpe de kvinnene vi ønsker å hjelpe.

– Tjener dere penger?

– Ikke enda. Vi ønsker jo det. Vi pleier å si at vi en først og fremst en bedrift, og så er jo drivkraften å hjelpe, noe kundene våre vil oppdage.

– Hvordan tjener du til livets opphold?

– Min stakkars pappa, sier Lavinia og smiler.

Jeg er usikker på om utsagnet er et uttrykk for britisk humor, eller om hun faktisk mener det. Men Lavinia er enda ikke gift, og for hennes del kan det bare bety at hun er kresen.

Natasha vet antagelig også hva hun vil ha. I fjor giftet hun seg med advokaten Rupert Finch, som var kjæresten til Kate - hertuginnen av Cambridge. Nå er Natasha gravid. Og det vet jeg fordi hun fortalte det til meg. Men jeg kunne også ha visst det fordi det var en nyhet i Hello Magazine.

Glimt av evigheten

Etter at jeg har tatt bilder av Natasha og Lavinia forsvinner Natasha ut døren for å få seg lunsj. På veien ser jeg at hun stanser ved en annen butikk og omfavner den kvinnelige eieren med en god klem. Og jeg kommer til å tenke på at historien om Natasha og Lavinia er en historie om kjærlighet. Om kjærlighet til Gud, til hverandre og til mennesker, spesielt de som er fanget i mørket av det moderne slaveriet. Men som skuespilleren Helen Hayes skal ha sagt: Historien rundt en kjærlighet er ikke viktig. Det som er viktig, er at man er i stand til å elske. Det er kanskje det eneste glimtet vi får av evigheten.