Åndelig søppelsortering
«De gjorde ham bitter så han talte uten å tenke» (Salme 106,33)
Moses var ikke den første og neppe den siste som snakket før han hadde tenkt seg om. Ofte angrer vi fordi ord glir ut av munnen, rett fra hjertet, før vi fikk reflektert over våre egne følelser og reaksjoner. Det er vel derfor Jakob, Jesu bror, sier: «Enhver skal være ... sen til å tale og sen til å bli sint» (Jak 1,19).
Så var det heller ikke en hvilken som helst situasjon Moses her ble utsatt for. Han led under presset og klagene fra de han var satt til å lede. Andres synd og opprør førte ham inn i snaren som han lot seg fange av og nå ville han statuere et eksempel.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Selv for den mest tålmodige mannen på jorden fantes det en grense. Så var det da også den eneste feilen Gud holdt Moses ansvarlig for etter at de forlot Egypt. Han som av natur unnskyldte seg for sin manglende taleevne ble vist til rette fordi tungen kom på gli i feil retning.
Årsaken hadde med hjertet å gjøre. Noe bittert hadde slått rot og fått feste seg. Både det som skaper liv og det som forurenser mennesket har sitt utgangspunkt i hjertet. Derfor oppfordres vi til å bevare vårt hjerte framfor alle ting.
Men samtidig trenger vi Guds hjelp. Den hellige ånd er både livets og lysets kilde. Når Ånden har tatt bolig og får rom i vårt hjerte kan bitterheten overvinnes og kjærligheten gjenvinnes.
