Alvorsmann med vitsebok

Med Edin Løvås er en av Kristen-Norges største humorister gått bort.

– Jeg ser på meg selv som en alvorsmann. Men til min forbauselse har jeg lagt merke til at folk har lett for å le når jeg kommer på prekestolen, skrev Løvås i boken Muntert i menigheten, som kom ut i 2001. Han har også bidratt i andre humørbøker fra det kristne landskapet.

Mye av humøren bak hos den nå avdøde retreathøvdingen kaster et skrått blikk på vekkelseskristendommen han selv var en del av. En traust forkynnerkollega stakk en gang fingrene inn i en stikkontakt på veggen bak talerstolen. Predikanten fikk et kraftig støt, gjorde et byks og utstøtte rare lyder. Siden dette var et fellesmøte der også pinsevenner og andre karismatikere var til stede, brøt jubelen løs. Noen trodde åpenbart at det var Åndens kraft som endelig kom over predikanten. «Det ble et godt møte,» konkluderer Løvås.

Løvås var godt voksen da han begynte å bruke humor bevisst i sin forkynnergjerning. Men ikke alle lo like mye av morsomhetene. I en stillferdig og alvorlig svensk forsamling tok Løvås som ung forkynner en gang sats og sa: «Jeg har hørt i vedtekene for denne menigheten at ingen får lov til å le i gudstjenestene.» Da reiste en storvokst mann seg mot menigheten og spurte: «Har dere hørt om dette, brødre?»

Men hvorfor står det så lite i Bibelen om at Jesus lo? Løvås svarer slik i boken, som langt fra er hans eneste, men desidert hans morsomste:

– Jeg tror Jesus lo så ofte at det ikke var noe å skrive om.