Etter Edin Løvås’ død

En sunn og nær relasjon til Jesus bygger på respekt for - og kjærlighet til Guds åpenbarte ord slik vi kjenner det i Bibelen.

Med Edin Løvås’ bortgang har Kristen-Norge mistet en viktig inspirasjonskilde og et tydelig Kristus-vitne.

Mer enn noe annet var Løvås kjent for å løfte frem relasjonen til Jesus, blant annet gjennom retreater og meditasjoner.

I en tid med store og raske endringer vil nok Løvås’ bidrag til utviklingen av norsk kristenhet vokse i betydning etter hans død. Løvås kunne være skarp og utfordrende, men han var først og fremst varm og engasjert.

Mellom 1950 og 2010 skrev han omkring 50 bøker, innenfor et vidt spekter av emner. Boken Hundre Jesusmeditasjoner handler om et av hans fremste hjertebarn.

Men Løvås var også opptatt av lederskap, og skrev alt i 1987 om Maktmennesket i menigheten. Etter den tid har det blitt langt mer vanlig å snakke åpent også om hvilke skader kristne ledere kan påføre andre mennesker.

I sitt varme og respektfulle minneord (se side 23) omtaler den svenske forkynneren Peter Halldorf Løvås som en «djerv økumenisk frontfigur». Det er nok en treffende betegnelse på den milde, men faste Løvås. Han måtte betale en pris for det han stod for, og var til tider en omstridt skikkelse.

Men han fikk senere i livet se hvordan ønsket om å legge til rette for at mennesker kunne få trekke seg litt tilbake, fikk stadig bredere grobunn. I dag vil de færreste bestride behovet for å komme seg unna en for mange hektisk hverdag.

I det siste større intervjuet vi hadde med Løvås her i Dagen, i 2008, understreket han hvor viktig det personlige andaktslivet er for å holde relasjonen med Jesus levende. Samtidig advarte han forkynnere mot å snakke om dette på en slik måte at det bare skaper skyldfølelse og dårlig samvittighet i tilhørerne. Selv kunne Løvås, fortalte han selv, noen ganger sette seg ved meditasjonsstolen sin og si: «Kjære Gud! I dag orker jeg ikke. Amen», for så å gå en tur.

Knut Grønvik, som skrev biografien Snekkersønnen om Edin Løvås, omtaler i dagens avis Løvås som en som gikk foran - som en «veiviser til dype kilder i den kristne tro». Nettopp denne vektleggingen er antakelig en av de viktigste lærdommene vi kan ta med oss fra Edin Løvås’ liv. En overflatisk kristendom kan virke forlokkende ved første øyekast, men holder ikke uten videre stand i møte med livets ulike faser.

I en tid med økt religiøst mangfold og samtidig en stadig sterkere sekularisme, trenger vi fordypning slik at den kristne tro blir overlevert med trygg forankring i Ham som er dens opphavsmann og fullender. Dette er også det beste utgangspunktet for en læremessig bevissthet som hindrer at den åndelige lengselen glir over i svermeri.

En sunn og nær relasjon til Jesus bygger på respekt for og kjærlighet til Guds åpenbarte ord slik vi kjenner det i Bibelen. Dermed er Bibelen selv den uovertruffent viktigste inspirasjon for både retreater og meditasjon, og det var her Edin Løvås var langt forut for sin tid.

Nå kan vi glede oss over alt det han bidro med, og la det være nettopp en inspirasjonskilde til fortsatt åndelig liv. Vi lyser fred over Edin Løvås’ gode minne.

-----------------------

Les også Peter Halldorfs minneord: Edin Løvås, retreatbevegelsens far