Ville blitt surrogatmor selv
Dersom forfatter og kommentator Mala Wang-Naveen var i en desperat økonomisk situasjon, ville hun selv blitt surrogatmor. - Uten å blunke, sier tobarnsmoren som har skrevet bok om surrogati.
Torsdag kveld lanserer Mala Wang-Naveen, kommentator i Aftenposten, sin nye bok «Den globale baby. Det norske surrogatieventyret i India».
Gravid med sitt andre barn reiste hun til India for å skrive bok om surrogati. Hun har selv indisk bakgrunn. Før Wang-Naveen startet var hun negativ til surrogati, men i prosessen med å skrive boken har standpunktet hennes endret seg.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
- Jeg har funnet ut at surrogati er utrolig mye mer komplekst enn folk skjønner, sier forfatteren. Hun møtte indiske surrogatmødre og barnløse norske par, klinikker, aktivister, leger, akademikere og kommentatorer i arbeidet med boken.
- Vi har et etablert bilde om at surrogatmødre er stakkarslige, men jeg vet at mange er ganske stolte. Det er brutale historier også, men vi kan ikke generalisere av den grunn, sier Wang-Naveen.
Les Dagens lederartikkel: Sårbare surrogatimødre
- Det handler om å være
Selv var hun og mannen hennes ufrivillig barnløse i fire år, før de fikk en sønn gjennom assistert befruktning.
- Jeg lurte på hvor langt jeg er villig til å gå, og om alle forstår hvor dyp sorgen over å ikke få egne barn faktisk kan være. Er det statens ansvar at jeg får barn eller å forby meg å få barn hvis teknologien foreligger?
- Hvorfor har du endret standpunkt til å bli for surrogati?
- På grunn av alle overraskelsene. Det er veldig lite jeg ikke ville gjort for at barna mine skulle ha det bra. Hadde de ikke hatt mat og drikke, ville jeg blitt surrogatmor jeg også. Uten å blunke, sier Wang-Naveen.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
- Ser du etiske betenkeligheter med det?
- Mange. Nøden som tvinger kvinner til å gjøre dette er så omfattende, og det ligger mange dilemmaer der. Det handler om å gjøre eller ikke gjøre, men samtidig om å være eller å ikke være. Jeg tror de fleste ville velge å være, å ha det bra.
Hun viser til den økende velstanden i India, som også fattige mennesker ønsker å ta del i.
«Medicine babies»
Forfatteren avviser at alle kvinner som blir surrogatmødre kommer fra de laveste kastene.
- Nei, det er blandet, men høykastekvinnene holder seg nok unna. Men at du har litt utdanning betyr ikke at du vet hva du gjør. Flere surrogatmødre var innprentet at det ikke var ekte babyer i magen deres. Det var «medicine babies», forteller Wang-Naveen.
- Blir ikke surrogatibarna en salgsvare?
- Man kjøper ikke barnet, men tjenesten. Barnet blir da et resultat av graviditeten. Du leier en livmor, sier hun.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
- Men poenget med surrogati er jo å skaffe seg et barn?
- Språket benyttes i en slags krig om definisjonsrett. Kaller du det kjøp og salg, er det menneskehandel det blir, og da blir alle ledd forkastelige. Samtidig har klinikkene gått fra å kalle surrogatmødrer for surrogater, til å kalle det «gestational carriers», altså bare bærere, for å ikke knytte dem opp til morskap. Jeg mener det ikke er handel på den måten. Jeg mener at surrogati er en ordning som har livets rett. Jeg tror at enkelte kan gi fra seg et barn til noen og leve fint med det, sier Wang-Naveen.
Hun viser til surrogatmødrene i USA.
- Det er ingen flom av surrogatmødre fra USA som har hentet tilbake barna, eller fått store psykiske problemer.
Anbefaler åpen donor
Forfatteren er spent om FN vil komme fram til at surrogati er menneskehandel eller ikke.
- Men det perspektivet knyttes bare til surrogati i India, og ikke i USA. Hvorfor det? Alle surrogatiprosesser i India er ikke dårlige. Men det må være et veldig tett samarbeid mellom Norge og India om vi skal fortsette.
Hun synes det er vanskelig å svare på om hun selv hadde benyttet seg av en surrogatmor dersom hun var barnløs.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
- I vårt tilfelle hadde vi nok gått for adopsjon. Det prøvde vi også først, men fikk beskjed om å prøve assistert befruktning.
- Hva med barna som blir produsert?
- Mange norske foreldre frykter nok at surrogatbarn skal stille spørsmålet «hvor kommer jeg fra», og håper de kan svare godt nok. Mange har god kontakt med både eggdonor og surrogat. Jeg vil ikke anbefale å gå for lukket egg eller sæddonor, for jeg har sett kvinner angre bittert på det. En tror at ens kjærlighet er nok for barnet, men se deg rundt - hvem har ikke hatt problemer med foreldrene sine på et stadium?
Surrogati
Surrogati er betegnelsen på en metode der en kvinne bærer fram et barn hun ikke har et genetisk forhold til. Kvinnen blir gravid ved at befruktede egg settes inn i livmoren hennes.
Surrogati er ikke tillatt i Norge, men noen nordmenn benytter seg likevel av eggdonasjon i utlandet.
Ifølge norsk lov er det kun kvinnen som føder, som kan være mor. Morskap kan bare overføres ved adopsjon. Kun surrogatbarn av par og alenefedre har rett til norsk pass.
Av partiene er det bare Venstre som vurderer å åpne for surrogati.
Før påske la regjeringen fram forslag om endringer i bioteknologiloven. Blant annet skal ikke privatpersoner som bryter loven kunne straffes, for eksempel ved kjøp av surrogattjenester i utlandet.
