Ville blitt surrogatmor selv

Dersom forfatter og kommentator Mala Wang-Naveen var i en desperat økonomisk situasjon, ville hun selv blitt surrogatmor. - Uten å blunke, sier tobarnsmoren som har skrevet bok om surrogati.

Tors­dag kveld lan­se­rer Mala Wang-Nave­en, kom­men­ta­tor i Af­ten­pos­ten, sin nye bok «Den glo­ba­le baby. Det nors­ke sur­ro­ga­ti­even­ty­ret i India».

Gra­vid med sitt andre barn reis­te hun til India for å skri­ve bok om sur­ro­ga­ti. Hun har selv in­disk bak­grunn. Før Wang-Nave­en star­tet var hun ne­ga­tiv til sur­ro­ga­ti, men i pro­ses­sen med å skri­ve boken har stand­punk­tet hen­nes end­ret seg.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

- Jeg har fun­net ut at sur­ro­ga­ti er utro­lig mye mer kom­plekst enn folk skjøn­ner, sier for­fat­te­ren. Hun møtte in­dis­ke sur­ro­gat­mød­re og barn­løse nors­ke par, kli­nik­ker, ak­ti­vis­ter, leger, aka­de­mi­ke­re og kom­men­ta­to­rer i ar­bei­det med boken.

- Vi har et etab­lert bilde om at sur­ro­gat­mød­re er stak­kars­li­ge, men jeg vet at mange er gans­ke stol­te. Det er bru­ta­le his­to­ri­er også, men vi kan ikke ge­ne­ra­li­se­re av den grunn, sier Wang-Nave­en.

Les Dagens lederartikkel: Sårbare surrogatimødre

- Det hand­ler om å være

Selv var hun og man­nen hen­nes ufri­vil­lig barn­løse i fire år, før de fikk en sønn gjen­nom as­sis­tert be­frukt­ning.

- Jeg lurte på hvor langt jeg er vil­lig til å gå, og om alle for­står hvor dyp sor­gen over å ikke få egne barn fak­tisk kan være. Er det sta­tens an­svar at jeg får barn eller å forby meg å få barn hvis tek­no­lo­gi­en fore­lig­ger?

- Hvor­for har du end­ret stand­punkt til å bli for sur­ro­ga­ti?

- På grunn av alle over­ras­kel­se­ne. Det er vel­dig lite jeg ikke ville gjort for at barna mine skul­le ha det bra. Hadde de ikke hatt mat og drik­ke, ville jeg blitt sur­ro­gat­mor jeg også. Uten å blun­ke, sier Wang-Nave­en.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

- Ser du etis­ke be­ten­ke­lig­he­ter med det?

- Mange. Nøden som tvin­ger kvin­ner til å gjøre dette er så om­fat­ten­de, og det lig­ger mange di­lem­ma­er der. Det hand­ler om å gjøre eller ikke gjøre, men sam­ti­dig om å være eller å ikke være. Jeg tror de fles­te ville velge å være, å ha det bra.

Hun viser til den øken­de vel­stan­den i India, som også fat­ti­ge men­nes­ker øns­ker å ta del i.

«Medi­ci­ne ba­bies»

For­fat­te­ren av­vi­ser at alle kvin­ner som blir sur­ro­gat­mød­re kom­mer fra de la­ves­te kas­te­ne.

- Nei, det er blan­det, men høy­kaste­kvin­ne­ne hol­der seg nok unna. Men at du har litt ut­dan­ning betyr ikke at du vet hva du gjør. Flere sur­ro­gat­mød­re var inn­pren­tet at det ikke var ekte baby­er i magen deres. Det var «medi­ci­ne ba­bies», for­tel­ler Wang-Nave­en.

- Blir ikke sur­ro­ga­ti­bar­na en salgs­vare?

- Man kjø­per ikke bar­net, men tje­nes­ten. Bar­net blir da et re­sul­tat av gra­vi­di­te­ten. Du leier en liv­mor, sier hun.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

- Men po­en­get med sur­ro­ga­ti er jo å skaf­fe seg et barn?

- Språ­ket be­nyt­tes i en slags krig om de­fi­ni­sjons­rett. Kal­ler du det kjøp og salg, er det men­neske­han­del det blir, og da blir alle ledd for­kas­te­li­ge. Sam­ti­dig har kli­nik­ke­ne gått fra å kalle sur­ro­gat­mød­rer for sur­ro­ga­ter, til å kalle det «gesta­tio­nal car­rie­rs», altså bare bæ­re­re, for å ikke knyt­te dem opp til mor­skap. Jeg mener det ikke er han­del på den måten. Jeg mener at sur­ro­ga­ti er en ord­ning som har li­vets rett. Jeg tror at en­kel­te kan gi fra seg et barn til noen og leve fint med det, sier Wang-Nave­en.

Hun viser til sur­ro­gat­mød­re­ne i USA.

- Det er ingen flom av sur­ro­gat­mød­re fra USA som har hen­tet til­ba­ke barna, eller fått store psy­kis­ke pro­ble­mer.

An­be­fa­ler åpen donor

For­fat­te­ren er spent om FN vil komme fram til at sur­ro­ga­ti er men­neske­han­del eller ikke.

- Men det per­spek­ti­vet knyt­tes bare til sur­ro­ga­ti i India, og ikke i USA. Hvor­for det? Alle sur­ro­gati­pro­ses­ser i India er ikke dår­li­ge. Men det må være et vel­dig tett sam­ar­beid mel­lom Norge og India om vi skal fort­set­te.

Hun synes det er vans­ke­lig å svare på om hun selv hadde be­nyt­tet seg av en sur­ro­gat­mor der­som hun var barn­løs.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

- I vårt til­fel­le hadde vi nok gått for adop­sjon. Det prøv­de vi også først, men fikk be­skjed om å prøve as­sis­tert be­frukt­ning.

- Hva med barna som blir pro­du­sert?

- Mange nors­ke for­eld­re fryk­ter nok at sur­ro­gat­barn skal stil­le spørs­må­let «hvor kom­mer jeg fra», og håper de kan svare godt nok. Mange har god kon­takt med både egg­do­nor og sur­ro­gat. Jeg vil ikke an­be­fa­le å gå for luk­ket egg eller sæd­do­nor, for jeg har sett kvin­ner angre bit­tert på det. En tror at ens kjær­lig­het er nok for bar­net, men se deg rundt - hvem har ikke hatt pro­ble­mer med for­eld­re­ne sine på et sta­di­um?

DAGEN

Surrogati

Surrogati er betegnelsen på en metode der en kvinne bærer fram et barn hun ikke har et genetisk forhold til. Kvinnen blir gravid ved at befruktede egg settes inn i livmoren hennes.

Surrogati er ikke tillatt i Norge, men noen nordmenn benytter seg likevel av eggdonasjon i utlandet.

Ifølge norsk lov er det kun kvinnen som føder, som kan være mor. Morskap kan bare overføres ved adopsjon. Kun surrogatbarn av par og alenefedre har rett til norsk pass.

Av partiene er det bare Venstre som vurderer å åpne for surrogati.

Før påske la regjeringen fram forslag om endringer i bioteknologiloven. Blant annet skal ikke privatpersoner som bryter loven kunne straffes, for eksempel ved kjøp av surrogattjenester i utlandet.

FAKTA