VERNET BYGG: Høy husleie samt drift og vedlikehold av et gammelt, fredet bygg er blitt et for tungt løft for Storsalen menighet, forteller daglig leder, Solveig Tveitereid.
Silje Rognsvåg
Var en av landets best besøkte lutherske menigheter – nå sliter Storsalen
I dag preges forsamlingen av medlemsflukt og skrantende økonomi. Flytting er et aktuelt alternativ.
Det ikoniske bygget sentralt i hovedstaden har av flere grunner en sentral plass i nyere norsk kirkehistorie. Fra 90-tallet og godt inn på 2000-tallet var gudstjenestelivet i Storsalen av mange sett på som et kirkelig mønsterbruk: Her praktiserer man en tradisjonell luthersk kristendomsforståelse og et liturgisk liv, samtidig man har vært åpen for visse karismatiske impulser. Arbeidsformer og musikkstil har ikke minst appellert til unge mennesker som har studert eller av andre grunner slått seg ned i Oslo.
Fortsatt er det betydelige dimensjoner over arbeidet, men de siste årene har bildet endret seg sterkt. Fra 2018 er medlemstallet redusert med 20 prosent. Ved årsskiftet hadde forsamlingen 433 medlemmer. Driftsunderskuddet de to siste årene er på 1,3 million kroner.
Da leiekontrakten med huseier Normisjon utløp 1. april i år, satte styret i forsamlingen foten ned. Å betale 974.000 kroner i året til «Bolig og gård Normisjon» ble for mye, særlig når drift og vedlikehold kom på toppen av leien.
