Utvalg: Ulovlige og uetiske forhold ved adopsjoner fra utlandet

Granskingsutvalget for utenlandsadopsjoner overleverte mandag sin endelige NOU på over 750 sider til barne- og familieminister Lene Vågslid (Ap). Utvalgsleder Camilla Bernt presenterte hovedfunnene.

– Dette har vært et svært omfattende arbeid, og det har også vært komplekst, sier hun.

Det er redegjort for adopsjoner fra tolv land til Norge, og disse landene står for 80 prosent av antall adopsjoner til Norge.

Utvalget mener at det har vært klare mangler ved adopsjonssystemet i Norge gjennom hele perioden utvalget har gransket. Det kom konkrete eksempler på kritikk av ulike forhold knyttet til adopsjon fra en rekke land.

Ikke god nok kontroll

I perioden 1985 til 2016 var det for eksempel ikke forsvarlig å gi formidlingstillatelse for adopsjon fra Chile. Ved adopsjon fra Etiopia er det funnet risiko for at foreldres avgjørelse var økonomisk motivert.

Utvalget er videre kritisk til mangelfull utredning av adopsjonsprosessen og landforholdene i Kina i perioden 1991 til 2017.

– Rapporten vi har fått i dag, viser at kontrollen ikke har vært god nok tidligere. Det er alvorlig, sier Vågslid.

– Det gjør inntrykk å høre om det utvalget har avdekket. Dette viser at det både var riktig og nødvendig å gjennomføre denne granskingen, sier statsråden videre.

Adopsjonsforum beklager

Adopsjonsforum var involvert i en høy andel av adopsjonene til Norge. Daglig leder Sidsel Elie Aas berømmer granskingsutvalget for jobben de har gjort, og sier de ta kritikken mot organisasjonen på største alvor.

– Vi beklager overfor alle de berørte på det sterkeste. Samtidig er vi en annen ledelse og en annen organisasjon i dag enn den gang da, sier Aas til NTB.

Hun sier det er vanskelig å si om kritikken er berettiget eller for hard, og at Adopsjonsforum trenger tid til å lese gjennom hele rapporten. 

– Man må se det ut fra en historisk og ikke minst en kulturell kontekst når det gjelder enkeltland og for så vidt også enkelthistorier.

– Det viktigste for oss nå er å være tilgjengelig for alle de som har spørsmål eller lurer, eller trenger noen å snakke med. For det er ganske mange som er berørt av dette. Det er over 20.000 adopterte i Norge med hver sin unike historie, og det må alle ta hensyn til.

Forsvarligheten bedret

Utvalget har sett på om norske styresmakter har hatt god nok kontroll med utenlandsadopsjoner, og om det har forekommet ulovlige eller uetiske forhold, også ved adopsjonsmyndighetenes drift.

– Utvalget mener at det har vært klare mangler ved adopsjonssystemet i Norge gjennom hele perioden utvalget har gransket. Forsvarligheten på flere punkter har imidlertid gradvis blitt styrket over tid, med et tydelig forbedringspunkt rundt 1998, står det i konklusjonen.

De siste årene har det blitt stadig færre nye adopsjoner. I 2016 ble 126 barn adoptert. I fjor var tallet fem.

Første delrapport fra Granskningsutvalget for utenlandsadopsjoner kom i januar 2025. Resten av granskingen skulle ha vært klar i fjor, men er over et halvt år forsinket.

Kritikken styrket

Allerede i 2025 fikk norske myndigheter og foreningen Adopsjonsforum krass kritikk for ulovlige eller uetiske forhold ved tidligere utenlandsadopsjoner, forhold som ligger flere tiår tilbake i tid. Utvalget har konkludert med at Utenriksdepartementet må ha visst hva økonomisk støtte gikk til, og at norske myndigheter dermed åpnet for ulovlige eller uetiske løsninger, men ikke ville orienteres bevisst.

Adopsjon Norge er en interesseorganisasjon for alle som er påvirket av internasjonal adopsjon. I en epost til NTB skriver leder Øyvind Bakke Reier at rapportens funn vil kunne danne grunnlag for politiske beslutninger med konsekvenser for fremtidige barn uten omsorg fra sine biologiske foreldre.

– I den videre debatten må det derfor ikke bare spørres hva som gikk galt, men også hva alternativene var, og er, for de barna som trenger en varig og trygg oppvekst, skriver Reier.

– Staten og verger har ofte måttet ta beslutninger under ekstrem usikkerhet. At det i ettertid påvises feil, betyr ikke automatisk at alternativet, som ofte var et livslangt institusjonsopphold, ville gitt barnet en tryggere oppvekst.

(©NTB)