- Utsettes for grusomme massedrap
Drapene på rohingya-muslimene i Myanmar står i sterk kontrast til demokratiseringsprosessen i det tidligere militærdiktaturet. Siden angrepene startet skal hundrevis ha blitt drept, og minst 145.000 ha blitt drevet på flukt. Myndighetene i landet nekter å etterforske de voldsomme angrepene og drapene mot befolkningen.
Du Char Yar Tan er stedet der en politimann ble drept den 14. januar, noe som resulterte i angrep på den lokale muslimske rohingyabefolkningen i Myanmar.
Menneskerettighetsorganisasjonen Fortify Rights skal ha fått bekreftet at minst 48 mennesker ble drept i landsbyen og at flere hundre ble tvangsflyttet sist uke.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Etter angrepene ga lokale ledere beskjed om at politiet måtte arrestere alle rohingya menn i området, inkludert gutter som er ti år og eldre.
Arrestasjonene har pågått siden den 14. januar, og Fortify Rights fikk bekreftelse på at alle menn og gutter har forlatt området og lever i skjul for å unngå å bli arrestert.
17. januar skriver Aljazeera om at regjeringen i Myanmar benekter noen sivile dødsfall, men at de bekreftet at et sammenstøt har funnet sted etter at en rettighetsgruppe rapporterte om at flere mennesker, inkludert kvinner og barn ble drept i et angrep, der også en politimann er antatt å ha blitt drept.
Rohingya-aktivister skal ha uttalt at minst to kvinner og et barn ble knivstukket til døde i et angrep på en landsby nær grensen til Bangladesh tidligere den uken, med muligens flere titalls sårede.
Ifølge Aljazeera har USA og Storbritannia oppfordret regjeringen i landet til å etterforske saken og sørge for at de ansvarlige stilles til ansvar.
- Vi har fått litt informasjon om drapene, sa viseinformasjonsminister Ye Htut til noen reportere på sidelinjen under et møte med de sørøstasiatiske utenriksministrene i Burmas gamle by Bagan.
Et statsløst folk
Myanmar, tidligere kjent som Burma, er et land i Asia som er delt opp i mange delstater. Det grenser mot Bangladesh og India i vest, Kina i nordøst og Thailand i sørøst.
Rohingya-muslimene er en liten folkegruppe på rundt en million mennesker som holder til i delstaten Rakhine.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
I 1982 bestemte militærdiktaturet som regjerte i landet at rohingya ikke lenger får være Burmesiske statsborgere. De ble et statsløst folk med enda færre rettigheter enn de allerede hadde.
De er en minoritet som skiller seg ut fra den øvrige befolkningen med mørkere hud og større øyne. De er muslimer i et land der majoriteten er buddhister. Det er lett å hevde at de ikke hører hjemme i landet, mener informasjonsrådgiver i Partners Norge, Oddny Gumaer.
- Det som er vanskelig for rohingyabefolkningen er at myndighetene i Myanmar ikke vil vedkjenne seg at de er en folkegruppe i det hele tatt. De sier de er ulovlige innvandrere som har kommet fra Bangladesh.
- Det som derimot stemmer er at mange ble tatt med fra Bangladesh til Burma mens landet fremdeles var en britisk koloni. En del av dem er derfor innvandrere, selv om det er mange generasjoner siden de kom til hit, forteller Oddny Gumaer.
Hun er grunnlegger og spesialrådgiver i Partners Norge, og sitter i styret av Fortify Rights som i hovedsak arbeider med rapportering og opplæring i menneskerettigheter i Myanmar.
- Befolkningen har blitt undertrykt og diskriminert i veldig lang tid. Jeg har selv vært med rohingyabefolket to ganger det siste året. De forteller sterke skildringer om overgrep og undertrykkelse, sier Oddny Gumaer.
Utsatt for voldsomme angrep
Siden juni 2012 har rohingya-muslimene gjentatte ganger blitt utsatt for voldsomme angrep. Siden angrepene startet skal hundrevis ha blitt drept, minst 145.000 mennesker ha blitt drevet på flukt, og ført til at mer enn 40.000 fortsatt lever i desperat nød uten tilgang til mat, rent drikkevann, husly eller medisiner.
- Denne situasjonen er ekstremt vanskelig for befolkningen. Den buddhistiske minoriteten har sammen med politi og statlige ansatte rett og slett gått løs på sivilbefolkningen. De dreper dem, ødelegger husene deres og brenner ned landsbyene, sier Oddny Gumaer.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Det var på kvelden den 9. januar at 23 rohingya menn skal ha reist gjennom byen Muangdaw på flukt til Bangladesh. Der støtte de på en gruppe rakhine buddhister som tok åtte av mennene til fange. De andre femten rømte. Ifølge Fortify Rights oppdaget lokale rohingya den 11. januar en fersk massegrav med kroppsdeler som de gikk ut fra var fra de drepte rohingyaene som ble tatt til fange.
Den 13. januar ankom politi kledd i sivile klær landsbyen Du Char Yar Tan for å arrestere flere rohingya menn. Men lokalbefolkningen klarte å kjempe mot dem helt til noen timer senere da flere væpnede politi og rakhine buddhister ankom landsbyen. I løpet av den væpnede kampen i landsbyen ble en politimann drept.
- Det var denne hendelsen som førte til at bevæpnet politi igjen gikk til angrep på landsbyen den 14. januar. Da angrepene startet hadde de fleste menn og gutter flyktet i frykt for å bli arrestert. Det var derfor nesten bare kvinner og barn igjen i landsbyen. Av disse ble 48 brutalt drept. Alle hus og eiendommer ble også plyndret, forteller Oddny Gumaer.
Avviser angrepene
De sentrale myndighetene i Myanmar har bestemt avvist at noen form for voldelige angrep eller drap skal ha skjedd, bortsett fra drapet på en politimann som de hevder ble drept av rohingya demonstranter som angrep politiet.
- Myndighetene nekter å etterforske de voldsomme angrepene mot befolkningen. De har blitt tvangsevakuert inn til svært primitive flyktningleirer uten noen form for mat eller medisiner. Det er et forferdelig brudd på menneskerettighetene at uskyldige mennesker blir tvangssendt ut av hjemmene sine og at landsbyene deres blir jevnet med jorden av store bulldosere. Det har jeg selv sett med egne øyne, forteller Oddny Gumaer.
Hun ber myndighetene i Myanmar om umiddelbart stanse arrestasjonene av mindreårige gutter og menn, og at de som er ansvarlige for denne uretten må stilles til ansvar.
- Myndighetene kan ikke snakke om reformer i landet, og styrkede menneskerettigheter samtidig som de stenger områder der det blir påstått at et massakre har funnet sted.
- De må forsikre at rettslige prosesser blir igangsatt for å få en rettferdig behandling av alle som ble arrestert i forbindelse med de nylige massemordene på Rohingya. Internasjonal og nasjonal presse, humanitære organisasjoner og uavhengige observatører må få tilgang til området, sier Oddny Gumaer.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Ber Norge gripe inn
I august 2012 oppnevnte president Thein Sein en komité som skulle undersøke de påståtte forbrytelsene som har blitt begått mot rohingyabefolkingen siden juni 2012.
I april kom rapporten ut, men omhandlet ikke ansvaret som statlige myndigheter har for menneskerettighetsbrudd.
Partners ønsker sammen med Fortify Rights å be om at Norge legger press på myndighetene i Myanmar og forlanger en uavhengig internasjonal etterforskning av menneskerettighetsbruddene som blir begått mot rohingya-muslimene i delstaten Rakhine.
- Det er tydelig at grusomhetene mot rohingyafolket ikke avtar, men heller blir verre. Vi er enige med Fortify Rights som mener tiden er inne for en internasjonal etterforskning, sier Oddny Gumaer.
Hun har gjentatte ganger vært i kontakt med norske myndigheter om situasjonen i landet, men føler at UD så langt ikke har tatt situasjonen på alvor.
- Jeg føler at de blir opprørt og sjokkert når jeg forteller om forholdene som rohingyabefolkingen lever under. Men samtidig føler jeg at de er tilbakeholden med å kritisere myndighetene. Jeg har på følelsen av at det er viktigere for Norge å være på god fot med burmesiske myndigheter istedenfor å kritisere grove brudd på menneskerettigheter. Det syntes jeg er skuffende, sier Oddny Gumaer.
Dagen har til nå ikke lykkes å få en kommentar fra UD om saken.
