Siste håp foran kirkens murer

På flukt fra opprørsgrupper finner flyktninger i Den sentralafrikanske republikk et trygt tilholdssted på gårdsplassen til den katolske kirken i hovedstaden Bangui. For mange er et kokekar og et bambusteppe alt de har igjen.

Den sen­tral­afri­kans­ke re­pub­likk trues med å rives i fil­ler in­nen­fra. Re­li­giø­se spen­nin­ger, hevn­an­grep, krist­ne selv­for­svars­mi­lit­ser og re­bell­grup­per, de fles­te av dem mus­li­mer, er blant in­gre­di­en­se­ne i en av Afri­kas mest bru­ta­le kon­flik­ter i 2013.

Nå for­sø­ker re­li­giø­se le­de­re i Den sen­tral­afri­kans­ke re­pub­likk å bidra med freds­meg­ling i en kon­flikt som har kos­tet mange tusen per­soner livet og tvun­get flere hund­re tusen men­nes­ker til å for­la­te sine hjem.

Krist­ne draps­menn

I en side­gate i re­pub­lik­kens ho­ved­stad, Ban­gui, løf­tes lik svøpt i hvit plast av en laste­bil. Tause bærer men­ne­ne som har sam­let seg i den tran­ge gaten, krop­pe­ne inn i mos­ke­en. På gul­vet der inne lig­ger flere krop­per på rad i på­ven­te av å bli be­gra­vet.

- De er alle offer for anti-ba­l­a­ka, den krist­ne mi­lit­sen, sier mos­ke­ens vakt­mes­ter, Mo­ha­mat Nou­rou.

De siste ukene har på­rø­ren­de kom­met med sine døde til mos­ke­en nes­ten hver dag. Of­re­ne er ofte blitt ut­satt for bru­tal vold.

- Noen har fått hodet hugd av. Andre har ingen ører, armer eller og føt­ter. På noen er magen spret­tet opp når gjer­nings­man­nen har kjørt ma­che­ten rett igjen­nom krop­pen deres, sier Mo­ha­mat Nou­rou.

Han suk­ker.

- Séléka-opp­rø­rer­ne an­gri­per krist­ne, og krist­ne selv­for­svars­grup­per hev­ner seg og an­gri­per opp­rø­re­re og mus­li­mer, for­kla­rer vakt­mes­te­ren og har der­med opp­sum­mert kon­flik­ten med en set­ning.

Séléka er nav­net på de mus­lims­ke opp­rørs­grup­pe­ne.

Frykt for folke­mord

Med et fast grep svin­ger den unge gut­ten sleg­ga over hodet. Se­men­ten flyr i det me­tal­let tref­fer moské-veg­gen. Ved siden av ham løf­ter en annen av de unge men­ne­ne en koran over hodet. Små, gule pa­pir­lap­per spres med vin­den når han river ut si­de­ne.

Vok­sen­de mot­set­nin­ger mel­lom krist­ne og mus­li­mer har de siste ukene ført til vold­som­me sam­men­støt i ho­ved­sta­den. Mange tusen har mis­tet livet og over 200.000 per­soner er blitt tvun­get til å for­la­te hjem­me­ne sine.

FN har ut­trykt sterk be­kym­ring over si­tua­sjo­nen i lan­det. Frank­ri­ke har sagt at de fryk­ter et folke­mord i lan­det om det ikke gjø­res noe, og de har nå sendt sol­da­ter til lan­det for å roe si­tua­sjo­nen

Måtte se mann og barn bli drept

- I en halv­fer­dig kirke på den ka­tols­ke mi­sjo­nens om­rå­de sover 10.000 men­nes­ker hver natt. Noen på flet­te­de plast­mat­ter. Se fles­te rett på bak­ken, for­tel­ler Ban­guis erke­bis­kop Dieudon­ne Nza­pala­in­ga.

- Deres mus­lims­ke na­bo­er har vendt seg imot dem. Nå tør de ikke å vende til­ba­ke.

Da opp­rø­rer­ne an­grep, tok Lu­cien­ne Ho­ron­fei sine fire barn og flyk­tet til karme­litter­klos­te­ret, det enes­te ste­det hun følte seg trygg.

- Men­ne­ne som spar­ket inn døra og treng­te seg inn i huset, an­kla­get meg før å ha skjult anti-ba­l­a­ka-med­lem­mer. Jeg for­sik­ret dem om at jeg ikke skjul­te noen, men de trod­de meg ikke. Men­ne­ne snak­ket «mus­limsk», sier hun.

- De var ara­be­re, ut­len­din­ger.

De tvang henne til å se på mens de først drep­te hen­nes mann, der­etter de to elds­te søn­ne­ne hen­nes som var 17 og 15 år gamle.

- De skar hal­sen over på min mann med en ma­che­te. Så tvang de barna til å legge seg ned på magen på bak­ken før de skar dem med ma­che­te­ne.

Slep­te ut kvin­ner og barn

Ved siden av del­vis lig­ger og del­vis sit­ter Gabin Nam­be­ba.

- Klok­ka fire om mor­ge­nen hørte vi de førs­te skud­de­ne. Først trod­de vi det var anti-ba­l­a­ka som skjøt. Se­ne­re for­sto vi at det var Seleka. Jeg så dem skyte i hjel tre menn som for­søk­te å flyk­te. De fort­sat­te inn i hu­se­ne og slep­te ut kvin­ner og barn som gjem­te seg der inne. De tvang dem til å legge seg ned på bak­ken, og så skjøt de også dem i hjel. Krop­pe­ne ble kas­tet ned i en la­tri­ne.

Gabin Nam­be­ba og hans fa­mi­lie er bare noen av de flere hund­re of­re­ne for de siste må­ne­de­nes an­grep i Ban­gui som har lyk­kes med å unn­fly døden. På to dager ble over 1000 per­soner drept i ho­ved­sta­den, iføl­ge men­neske­ret­tig­hets­or­ga­ni­sa­sjo­ner.

Skul­le ut­ryd­de mus­li­mer

I en seng på barne­syke­hu­set lig­ger Na­fis­sa Haira (11). Hode henne og ar­me­ne er dek­ket med ban­da­sjer. Hun kom­mer fra en by 100 kilo­me­ter øst for Ban­gui. De fles­te inn­byg­ger­ne der til­hø­rer pheul-fol­ket som er mus­lims­ke no­ma­der.

- Men­ne­ne som an­grep, sa at de skul­le ut­ryd­de alle mus­li­mer, sier Na­fis­sa Haira.

I en­kel­te av bo­lig­om­rå­de­ne er mus­li­me­ne i ma­jo­ri­tet, men de ut­gjør bare 15 pro­sent av be­folk­nin­gen i lan­det. Mange bor i den nord­øst­re delen av lan­det, en util­gjen­ge­lig og neg­li­sjert re­gion dit re­gje­rin­gens lange arm sjel­den rek­ker. Det var her Séléka, en løst sam­men­satt al­li­an­se av ulike opp­rørs­grup­per - mange av dem mus­li­mer - ble dan­net for gans­ke nøy­ak­tig ett år siden.

- Her fin­nes det nes­ten ingen veier, og få sko­ler og syke­hus. Be­folk­nin­gen er glemt av myn­dig­he­te­ne i Ban­gui. Mus­li­me­ne, som er i fler­tall i visse byer, un­der­tryk­kes, sier ge­ne­ral Abdel Kader Kha­lil.

Da Séléka bren­te og plynd­ret seg sør­over mot ho­ved­sta­den, ledet han trop­pe­ne. Hele byer ble jev­net med jor­den der opp­rø­rer­ne dro fram. I mars nådde de fram til Ban­gui. Noen dager se­ne­re ble opp­rørs­le­de­ren Michel Djo­to­dia lan­dets førs­te mus­lims­ke stats­sjef da han ut­rop­te seg selv som pre­si­dent. Han opp­løs­te snart Séléka som i ste­det for å legge ned våp­ne­ne, fort­sat­te å plynd­re og vold­ta. Den krist­ne ma­jo­ri­te­ten ble hardt ram­met av opp­rø­rer­nes her­jin­ger. For å for­sva­re seg dan­net de selv­for­svars­mi­lit­ser, anti-ba­l­a­ka - eller «anti-ma­che­te», som det betyr på stamme­språ­ket sango.

Re­li­gions­kon­flikt

- An­gre­pe­ne byg­get opp under mot­set­nin­ge­ne mel­lom krist­ne og mus­li­mer, sier imam Oumar Ko­bi­ne Lay­a­ma.

Mange Séléka-med­lem­mer ses på som ut­len­din­ger av be­folk­nin­gen i sør der de fles­te er krist­ne. Noen opp­rø­re­re kom­mer da også fra nabo­lan­de­ne Tchad og Sudan - og ryk­ter sier at noen av dem til­hø­rer den mi­li­tan­te mus­lims­ke grup­pen Jan­ja­we­ed som har tatt livet av mange tusen men­nes­ker i Dar­fur-pro­vin­sen i Sudan.

- De er ikke sen­tral­afri­ka­ne­re. Jeg vil at de skal la oss være i fred, sier kor­po­ral Douze «Tolv volt» Puis­san­ce, en av anti-ba­l­a­ka­enes le­de­re.

I den ene hån­den har han en ma­che­te, i den andre en hånd­gra­nat. Et slitt lær­bel­te med amu­let­ter som skal be­skyt­te mot fien­dens kuler, går over bryst­kas­sa hans.

- Séléka vil for­vand­le lan­det til en sha­ria-stat, på­står han.

Hat og hevn

Når krist­ne og mus­li­mer set­tes opp mot hver­and­re, hand­ler det mer om hevn for noe den ene grup­pen har gjort mot den andre og mot­satt, mener imam Oumar Ko­bi­ne Lay­a­ma.

- Denne dype split­tel­sen mel­lom krist­ne og mus­li­mer har vi aldri opp­levd tid­li­ge­re. Jeg vil stop­pe denne kri­gen mel­lom men­nes­ker som har levd sam­men, har gif­tet seg med hver­and­re og fått barn sam­men og som har gått både i mos­ke­en og kirka før det er for sent, sier ima­men.

DAGEN