AVVIST: Likestillings- og diskrimineringsombud Sunniva Ørstavik har avvist en klage fra muslimsk arbeidstaker som hevder hun ble trakassert på grunn av religion. Foto: Kyrre Lien / NTB Scanpix

«Trakassert» muslim fikk ikke medhold

Kommunalt ansatt mener hun ble diskriminert og trakassert på grunn av sin religion.

Hvert år behandler Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) en liten håndfull saker hvor arbeidstakere mener seg diskriminert på grunn av religion. Den siste saken omhandler en kommunalt ansatt som hevder hun ble utsatt for trakassering fra brukeren hun var personlig assistent for.

Les også: Muslimer sliter med å vinne fram

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Av klagesaken framgår det at klageren – i saksdokumentene kalt «X» – først hadde et greit forhold til brukeren hun begynte å jobbe for i 2008. Men i 2011 skal forholdet ha forandret seg. «Brukeren begynte å bli ekkel og ubehagelig mot henne», heter det i dokumentene. Brukeren skal ha «uttalt med hat i øynene at hun misliker henne på grunn av religion.»

Arbeidstakeren forteller at hun ble sykmeldt som følge av hendelsen. Hun ba om å få jobbe for en annen bruker, men ble bedt om å prøve på nytt. Etter tre uker skal brukeren ha «uttalt med samme hatefulle blikket at hun hatet henne på grunn av hennes religion.»

Vedlagt saken er legeerklæring hvor det framgår at arbeidstakeren siden juli 2012 har vært til fastlegen flere ganger og blitt deprimert og preget av angst etter hendelsene. Med til historien hører at arbeidstakeren ikke opplevde at kommunen tok hennes opplevelser på alvor.

Les også: - Skjegglengde er religionsfrihet

Påstand mot påstand

Hjemmetjenesten i bydelen hvor «X» var ansatt hevder på sin side at de tar påstander om trakassering svært alvorlig, men viser til at enkelte brukere har «har større eller mindre grad av kognitiv svikt, noe som også kan påvirke sinnstilstand og væremåte». Hjemmetjenestens ledelse opplyser at arbeidstakeren er tilbudt arbeid som hjemmehjelp, noe hun skal ha avvist.

Klageren har arbeidet som brukerstyrt personlig assistent (PBPA) i den aktuelle kommunen siden 2007. Hun er muslim og benytter hodeplagget hijab. BPA-ordningen innebærer at brukeren har rollen som arbeidsleder for den personlige assistenten. Men i den aktuelle saken er arbeidsledelsen flyttet fra bruker til en kommunalt ansatt koordinator.

Brukeren framstår i saks­dokumentene som en kristen bibel­leser. Hennes versjon er en helt annen enn assistentens. Hun sier at hun respekterer assistentens muslimske tro, men vedgår at det har «falt noen bemerkninger» i forbindelse med lesing av bibeltekster.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Historien endte med at assistenten ikke fikk fornyet kontrakt med kommunen. Årsaken er det kommunene viser til som samarbeidsproblemer mellom assistent og bruker.

Ikke medhold

Likestillings- og diskrimineringsombudet har tatt stilling til tre spørsmål:

Er arbeidstakeren blitt utsatt for trakassering på grunn av religion? Har kommunen - arbeidsgiveren - handlet i strid med sin plikt til å søke å hindre trakassering? Har arbeidsgiver forskjellsbehandlet arbeidstakeren på grunn av religion da hun ikke fikk forlenget arbeidskontrakt med kommunene?

I en uttalelse datert 23. september konkluderer ombudet med at hverken brukeren eller kommunen har handlet i strid med forbudet mot trakassering i diskrimineringsloven. Kommunen får også støtte fra ombudet i spørsmålet om forlenget arbeidskontrakt. Derimot mener likestillings- og diskrimineringsombudet at kommunen «har handlet i strid med plikten til å forebygge og søke å hindre trakassering».

Kognitiv svikt

Klagesaken har også vært behandlet i Likestillings- og diskrimineringsnemnda, som opprettholder ombudets konklusjon, men med en noe annen begrunnelse.

Nemnda, for øvrig med advokat Geir Lippestad som møteleder, viser til at brukerens kognitive svikt og sier at de ytringene som var klaget inn derfor ikke kunne anses for å være trakasserende.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Slik er loven

§ 4. Forbud mot diskriminering

Direkte og indirekte diskriminering på grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, religion eller livssyn er forbudt.

Med direkte diskriminering menes at en handling eller unnlatelse har som formål eller virkning at personer eller foretak på grunnlag som nevnt i første ledd blir behandlet dårligere enn andre blir, er blitt eller ville blitt behandlet i en tilsvarende situasjon.

Med indirekte diskriminering menes enhver tilsynelatende nøytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som fører til at personer på grunn av forhold som nevnt i første ledd blir stilt særlig ufordelaktig sammenliknet med andre. Med indirekte diskriminering i arbeidslivet menes enhver tilsynelatende nøytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som faktisk virker slik at en arbeidssøker eller arbeidstaker stilles dårligere enn andre arbeidssøkere eller arbeidstakere på grunn av forhold som nevnt i første ledd.

Forskjellsbehandling som er nødvendig for å oppnå et saklig formål, og som ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den eller de som forskjells­behandles, anses ikke som diskriminering etter loven her.

Det er forbudt å medvirke til brudd på diskrimineringsforbudet i paragrafen her.

§ 5.Forbud mot trakassering

Trakassering på grunnlag som nevnt i § 4 første ledd er forbudt. Med trakassering menes handlinger, unnlatelser eller ytringer som virker eller har til formål å virke krenkende, skremmende, fiendtlig, nedverdigende eller ydmykende.

Det er forbudt å medvirke til brudd på bestemmelsen i første ledd.

Arbeidsgiver og ledelsen i organisasjoner eller utdanningsinstitusjoner skal innenfor sitt ansvarsområde forebygge og søke å hindre at det skjer trakassering i strid med første ledd.

Lov om forbud mot diskriminering på grunn av etnisitet, religion mv. (diskrimineringsloven).

Les også
Muslimer sliter med å vinne framSlik er loven
Les også
- Skjegglengde er religionsfrihetSlik er loven