Tom-Roger var Linn Kathrine i ti år. Nå ber han om helbredelse for transpersoner

– Jeg er klar til å gå i fengsel, sier den tidligere transkvinnen om konverteringsterapiforbudet, som vedtas i Stortinget torsdag.

7. desember vedtar Stortinget lovforslaget fra regjeringen om forbud mot konverteringsterapi.

Loven skal gi skeive et vern mot å utsettes for konverteringsterapi.

Tidligere likestillingsminister Anette Trettebergstuen er en av pådriverne. Hun kaller konverteringsterapi for «en uakseptabel innblanding i folks seksuelle orientering og kjønnsidentitet, som ødelegger liv.»

KrF stemmer mot lovforslaget.

– Forslaget griper inn i foreldreretten, ytringsfriheten og trosfriheten. Dette ligner et land jeg ikke vil leve i, sa KrF-leder Olaug Bollestad i en uttalelse til Dagen.

Hun får støtte av Tom-Roger Mittag, som selv har levd som skeiv i ti år.

Savnet en far

Mittag vokste opp med mor, bror og søster i Porsgrunn. Han fikk mye kjærlighet av mor og besteforeldre, men noe manglet.

Han har aldri kjent sin biologiske far, men fikk senere et godt forhold til sin stefar. Så tok denne livet sitt da Mittag var seks år gammel. Senere fikk han en ny stefar. Også han begikk selvmord.

Mittag var 16 år og farløs, og han klandret seg selv.

– Jeg følte meg uønsket, forteller han.

Allerede på begynnelsen av barneskolen slet han med sosial angst og klarte ikke å følge med på skolen. Psykolog, behandlere og familie gjorde sitt beste for å gi ham livslysten tilbake, men ingenting hjalp.

Født i feil kropp

Gaming og tegning ble redningen.

– Når jeg gamet, spilte jeg kvinnelige figurer, og jeg tegnet kvinnelige figurer. Jeg så også TV serier med kvinnelige hovedroller og merket at jeg identifiserte meg mer med dem enn med de mannlige, forteller han.

– Spill ble en måte å flykte fra virkeligheten på. Det samme ble det kvinnelige.

I barne- og ungdomstiden ble det mange lange dager på gutterommet. Hele tiden lette han etter en vei ut av det uføret han befant seg i.

Etter hvert som Mittag ble eldre, begynte han å lese om ulike filosofiske retninger. Han testet ut buddhisme og en rekke ulike meditasjonsteknikker.

– Men alt endte bare med en følelse av tomhet. Derfor kom jeg alltid tilbake til ateismen.

Det var først da han kom over en Wikipedia-artikkel om Gender identity disorder at han virkelig øynet håp. Depresjonen fikk for første gang en forklaring. Svaret fantes der ute.

Han var født i feil kropp.

Trodde depresjonen ville forsvinne

Mittag ble overbevist om at depresjonen ville forsvinne. Han måtte bare åpne seg for behandlere og familie først.

Det ble en suksess.

– Alle ble glade og støttet meg. Det var ingen fordommer, sier han.

Han begynte å spare håret og kle seg i dameklær. 19 år gammel ble Tom-Roger til Linn-Cathrine.

Lykkefølelsen han hadde lett etter så lenge, kom. Og forsvant.

Den sosiale angsten slapp ikke taket. Ikke depresjonen heller, men Mittag hadde funnet en retning i livet. Han måtte bare få transdiagnosen først.

I starten av 20-årene ble han diagnostisert med Gender Identity Dysphoria. Da startet også hormonbehandlingen ved Rikshospitalet.

Den gode lykkefølelsen vendte tilbake, men bare for en kort stund.

Ti år uten bedring

– Det verste var jaget. Jeg tenkte at målet er der framme, nå nærmer jeg meg, men jeg nådde det aldri.

Dager ble til måneder som ble til år.

Snaue ti år etter han sto fram som kvinne hadde han dårlig livskvalitet. Han hadde egen leilighet, men det var fortsatt mamma og mormor som måtte handle for ham.

Etter hvert stilte han seg selv spørsmålet: Var kjønnskorrigerende behandling egentlig det rette for ham?

Siste utvei

Mittag leste mye og ble opptatt av libertarianisme, en ideologi der idealet er en så liten stat som mulig og der folk bestemmer mest mulig selv.

Via libertarianismen ble han også introdusert for flere kristne stemmer. For første gang begynte han å lure på om kristendommen kanskje kunne være noe for ham.

– Jeg hadde prøvd alt annet, jeg kan like godt prøve kristen tro, tenkte han.

Som sagt så gjort.

Han kjøpte Bibelen på lydbok og lyttet for det meste til Det nye testamentet mens han gikk tur i skogen.

Månedene gikk.

Så, en fredag kveld hjemme alene på gutterommet, foldet han hendene i bønn for første gang.

– Der og da visste jeg at jeg var elsket, og at det var en mening med livet mitt.

– Det betydde så ufattelig mye for meg å vite.

Mittag var ikke farløs lenger.

– Selv om de fysiske fedrene hadde dratt, var det fortsatt en himmelsk far som ville ha meg.

– Det gjorde veldig sterkt inntrykk.

Kontaktet fremmed pastor

Neste dag opprettet han ny e-post med mannlig brukernavn, kontaktet en lokal pastor, presenterte seg som Tom-Roger, klippet håret kort og møtte ham. Samme søndag gikk han på sin første gudstjeneste.

Denne gangen kunne ikke den sosiale angsten stoppe ham.

– Jeg kjente på meg at dette skulle jeg klare.

Ikke lenge etter ble han med i en husmenighet. Her fikk han erfare Guds kjærlighet, men vektleggingen av å erfare Guds nærvær, ga ham ikke helt fred.

Noe manglet.

Ville ikke ha følelsesbasert tro

– Jeg trengte noe i troen som sto fast, uavhengig av mine følelser og erfaringer.

På denne tiden lyttet han mye til kristen forkynnelse på nett. Slik kom han over en presbyteriansk menighet på Ualand, et bitte lite tettsted sør i Rogaland.

Her fant han det han søkte og som han mener utgjør den viktigste endringen i livet etter at han ble kristen: Guds ord som objektiv sannhet, bibelske definisjoner av kjærlighet og frihet og betydningen av menighetsliv.

I en lang periode snakket han med pastoren sin to ganger i måneden. Da bekjente han synd.

– Som et skriftemål?

– Nei, det er mer noe jeg gjør for å få støtte. Jeg bekjenner synd for å leve i lyset med livet, slik at pastoren og andre kan vite hvor jeg er og kan gi råd som kan hjelpe meg til å bli en bedre mann.

Mittag sier at den lille menigheten på Ualand vil hjelpe ham å bli bedre. Samtidig er han til hjelp selv, som teknisk ansvarlig.

– Når man kommer inn i et sånt fellesskap, får man en opplevelse av at man er ønsket og får hjelp. Man blir en del av noe større, Kristi legeme, som Paulus snakker om.

Ber for skeive

Denne våren har Mittag tatt opp fag fra videregående, med toppkarakter i alle de muntlige fagene.

I høst begynte han på teologi ved Vid i Stavanger.

– Hadde noen sagt det til meg for ti år siden, hadde jeg trodd det var en vits, sier han.

Men for Tom-Roger anno 2023 er det ramme alvor. Han håper han å bli pastor eller gresklærer.

– Du tror at transseksualisme og homofili er synd. Har du selv vært med å be for noen som har dette?

– Ja, og jeg er forberedt på å gå i fengsel for det hvis jeg må, sier Tom-Roger Mittag.

Den nye loven forbyr å bruke «religiøse metoder» for å få folk til å endre seksuell orientering eller kjønnsidentitet. Strafferammen er tre til seks år, hvis overtredelsen er grov.