LEDERTROIKA: Medlemmer av det politiske lederskapet til Taliban på besøk i Moskva, Suhil Shaheen (venstre), Mawlawi Shahabuddin Dilawar (midten) og Dr. Mohammad Naim (høyre).
AP / NTB
Talibans er overlegne på slagmarken – nå ser vi konsekvensene
Taliban bruker sin militære dominans på slagmarken som en vei til politisk makt og diplomatisk innflytelse i regionen. Veien ligger åpen når USA og Nato nå trekker seg ut etter 20 år.
Med utenlandske styrker så godt som borte, rykker Taliban-styrker fram med oppsiktsvekkende hurtighet og effektivitet. Offensiven synes ikke å gi regjeringen i Kabul noe annet valg enn å slutte fred på Talibans premisser.
Alternativet er total utslettelse på slagmarken. Men det blir stadig tydeligere at regjeringsstyrkene ikke kan stanse Talibans framrykking, og det blir også stadig mindre sannsynlig at de haltende fredssamtalene i Qatar vil frambringe noen avtale før USAs styrker er ute av landet 31. august.
Taliban dikterer det som skjer i felten og bestemmer hvor og når de vil gå i nærkamp med regjeringsstyrkene. Opprørerne strutter av selvtillit og tar distriktshovedsteder og grenseoverganger på løpende bånd.
