Strides om kunstig befruktning for lesbiske er diskriminering

Regjeringens forslag til ny ekteskapslov, som Stortinget vil behandle i juni, vil åpne for kunstig inseminasjon for lesbiske par. Dette er i dag forbudt. I forslaget til paragraf fire i barneloven slås det fast at et barn ikke kan ha både en far og en medmor. Motstandere av den nye ekteskapsloven, som også innebærer endringer i barneloven, hevder derfor at barnet blir fratatt retten til å ha en far, hvilket de mener er et brutalt overgrep overfor barnet.

Dette synes deles blant annet av Fremskrittspartiets familiepolitiske talskvinne i Stortinget, Karin S. Woldseth:

– Dette bryter med Barnekonvensjonen. For Fremskrittspartiet er det viktig å slå fast at barnet har rett til å vite hvem som er dets biologiske far, og lovendringene på dette området, bryter helt klart med det.

Gunn Karin Gjul (Ap), som er første nestleder i Stortingets Familie- og kulturkomite, understreker på sin side at den nye loven legger opp til likestilling hva kunstig befruktning angår mellom heterofile og lesbiske par.



Reiser til Danmark

– I dag er det jo slik at man må reise til utlandet, og brorparten av lesbiske par som gjør det, reiser til Danmark. Der er det, i motsetning til i Norge, ikke adgang til å få vite hvem som har gitt donorsæd. Her i Norge får vi, når denne loven går igjennom i Stortinget, slik alt nå tyder på, for det første likestilling mellom lesbiske og heterofile par hva kunstig inseminasjon angår, samt at barnet i lesbiske parforhold får kunnskap om hvem som er dets biologiske far.

Gjul regner imidlertid ikke med at de faktiske konsekvensene vil bli så store med den nye loven, all den stund det ikke er så mange lesbiske par.

– Men loven vil også gi barnets medmor en styrket rettsstilling som følge av at hun automatisk vil tre inn som omsorgsperson for barnet om noe skulle tilstøte moren, og hun vil som en følge av det få trygderettigheter, som for eksempel rett til fødselspenger. Dermed innføres i realiteten en mater est-regel, slik vi i dag har en pater est-regel som sier at barnets biologiske far i heterofile forhold automatisk blir barnets far, påpeker Gjul.



Liker ikke mater est

Woldseth sier i en kommentar til Gjuls uttalelser at det i og for seg er riktig at man får kjennskap til hvem som er donorfar i Norge, dersom man foretar inseminasjon her i landet.

– Men etter det som står i proposisjonen, aksepterer Norge at lesbiske par fortsatt kan reise til Danmark og foreta inseminasjon der, for å unngå at barnet får kjennskap til hvem som er dets biologiske opphav. Vi liker ikke mater est-regelen og at det her legges opp til et eklatant brudd på Barnekonvensjonen, anfører Frp-talskvinnen.

– Vi mener dette ikke er et brudd på Barnekonvensjonen, men en styrkelse av barns rettigheter, repliserer Gjul.