Julian Assange skal utleveres: – En mørk dag for pressefriheten
Storbritannias regjering står fast ved at WikiLeaks-grunnlegger Julian Assange skal utleveres til USA. Avgjørelsen blir trolig anket.
Innenriksminister Priti Patel har godkjent USAs begjæring om utlevering, opplyser departementet hennes fredag.
– Ministeren må skrive under en ordre om utlevering, med mindre det er noe som hindrer ar en slik ordre utstedes, heter det in en uttalelse fra innenriksdepartementet.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Assange har to uker på seg til å anke beslutningen. WikiLeaks varslet kort tid etter avgjørelsen at den kommer til å bli anket.
– Dette er en mørk dag for pressefriheten og for det britiske demokratiet, skriver WikiLeaks i en uttalelse.
Tiltalt for spionasje
USA har tiltalt Assange for spionasje etter at WikiLeaks i 2010 publiserte en halv million lekkede dokumenter om USAs krigføring i Irak og Afghanistan.
En britisk domstol avviste i januar 2021 begjæringen om utlevering, men avgjørelsen ble senere omgjort av en høyere rettsinstans. I januar i år besluttet High Court i London at utleveringssaken kunne ankes, men også denne kjennelsen ble siden satt til side.
Saken havnet dermed på Patels bord. Det var ventet at det ville komme en avgjørelse for to uker siden, men først på fredag kom altså kunngjøringen fra den britiske regjeringen.
– Dramatisk for pressefriheten
Norsk journalislag (NJ) kaller fredagens beslutning «et dramatisk tilbakeslag for pressefriheten».
– Presseorganisasjoner over hele verden har jobbet mot at Julian Assange skal bli utlevert. WikiLeaks’ avsløringer bidro til at verden fikk vite om overgrep og menneskerettighetsbrudd under krigene i Afghanistan og Irak. Straffeforfølging av Assange vil være ødeleggende for både pressefriheten og ytringsfriheten i verden, skriver NJ-leder Dag Idar Tryggestad i en epost til NTB. Han tar sterkt avstand fra den britiske regjeringens beslutning.
Han får følge av generalsekretær Elin Floberghagen i Norsk Presseforbund.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
– Det er åpenbart et tilbakeslag for pressefrihet og ytringsfrihet. Jeg mener det er viktig å følge med på hva som skjer videre, sier Floberghagen til Medier24.
– Hårreisende
– Dette er helt skandaløst og et alvorlig angrep på ytrings- og pressefriheten, skriver Rødts Sofie Marhaug i en epost til NTB om Patels beslutning.
Marhaug er initiativtaker bak Stortingets støttegruppe for Assange. Hun sier hun nylig skrev et brev til den britiske ministeren og oppfordret henne til ikke å utlevere WikiLeaks-grunnleggeren.
– Utleveringen innebærer at publisister og varslere kan straffeforfølgelses i en stat de verken kommer fra eller har oppholdt seg i, for å ha avslørt denne statens krigsforbrytelser. Det er hårreisende og et angrep på ytringsfriheten og demokratiet, skriver Marhaug.
Hun krever at utenriksminister Anniken Huitfeldt kommer på banen og sier fra om at britenes beslutning er «fullstendig uakseptabel».
Rettslig maraton
Til sammen har Assange tilbrakt over et tiår i det britiske rettsvesenet. I 2010 anmeldte to svenske kvinner ham for voldtekt og seksuelle overgrep, noe som førte til en internasjonal etterlysning. To år senere ble det besluttet at han kunne utleveres til Sverige. Assange søkte da tilflukt i Ecuadors ambassade i London, der han ble i sju år.
Etter at Ecuador trakk tilbake beskyttelsen i april 2019, ble Assange pågrepet og har siden sittet i høysikkerhetsfengsel. Sverige har siden henlagt overgrepssaken, men han står altså nå tiltalt for spionasje i USA.
Tidligere i mai har Europarådets kommissær for menneskerettigheter, en rekke journalistorganisasjoner, og åtte norske stortingsrepresentanter bedt om at Assange ikke utleveres til USA.
