HEKTISK: Valgmedarbeiderne i Paulus og Sofienberg menigheter i Oslo må fylle på med brus og kalorier og gå i gang med tellinga. Fra venstre Jan Bengt Solberg, daglig leder Eleni Maria Stene og sokneprest Arne Jor.

Spår seier for Åpen folkekirke

Kirkerådet melder om stor interesse for kirkevalget og lang kø foran flere av stemmeurnene. Både forsker og aktivister tror det gagner Åpen folkekirke mest.

På Grünerløkka i Oslo var valgdeltagelsen til kirkevalget merkbart større. I Paulus og Sofienberg menighets valglokale på Sofienberg skole var det kø fra klokken 13 på søndag og helt til stengetid.

– Jeg har aldri opplevd lignende. Det er kjempegøy at folk er engasjerte og ønsker å avgi stemme i kirkevalget, sier medlem av valgstyret Jan Bengt Solberg.

Tirsdag ettermiddag og kveld ventet en stor telle- og sorteringsjobb på valgfunksjonærene i menigheten.

– Jeg har tatt ut ferie for å få tid til alt dette. Ofrer alt for kirkevalget, sier han og ler.

Krevende opptelling

Oppmøtet ved flere stemmelokaler var langt større enn ved forrige kirkevalg i 2011.

– Vi har indikasjoner på at valgdeltakelsen var større, sier seniorrådgiver Anders Backer-Grøndal Eide i Kirkerådet til Dagen. Det synes han er gledelig, men han understreket tirsdag at tallene for valgdeltakelse ikke var klare. Disse skal foreligge i dag og offentliggjøres torsdag.

Da får folk vite hvor mange som stemte ved valgene til menighetsråd og bispedømmeråd, samt valgresultatet fra menighetsrådene.

Hvem som er valgt inn til de elleve bispedømmerådene og til Kirkemøtet, tar det litt lengre tid å få klarhet i. At det kan ha blitt rekordoppslutning om dette valget, gjør ikke opptellingsjobben noe enklere, skriver NTB.

I valghåndboken fra Kirkerådet, laget for å veilede om gjennomføringen av valget, ble det anmodet i år om å trykke opp minst dobbelt så mange stemmesedler som ved valget i 2011, da oppslutningen var 13,5 prosent.

Mer engasjerende

Forsker Signe Bock Segaard ved Institutt for samfunnsforskning har forsket på tidligere kirkevalg. Hun er ikke overrasket over at valgdeltakelsen ser ut til å ha økt ved dette valget.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– Under forutsetning av at dette faktisk stemmer, er det ikke tvil om at det har vært en offentlig debatt som har mobilisert folk. Det gjelder sannsynligvis ikke bare kjernekirkegjengerne, men også de man kan kalle kulturkristne, sier Segaard til Dagen.

– Tror du flere har hørt om kirkevalget denne gangen?

– Hvor mange som har hørt om kirkevalget er faktisk vanskelig å måle, fordi du nesten må nevne kirkevalget for å spørre dem, påpeker hun.

Hun mener de tidligere kirkevalgene har vært preget av saker som antakelig virker fjerne og byråkratiske for mange velgere. Utvikling av ny kirkeordning etter at båndene til staten ble løsnet er et eksempel hun nevner.

– Debattene om slike spørsmål framstår lukkede og tekniske. Det var nok ikke noe som mobiliserte mange mennesker, sier Segaard.

Under årets valg mener hun det ikke bare har vært annerledes, med vigselsliturgi for samkjønnede par som det store stridsspørsmålet.

– Debatten har ikke bare dreid seg om det mange oppfatter som kristne eller kirkepolitiske spørsmål, men også menneskerettighetsspørsmål knyttet til homofile og lesbiske. Samtidig har det i større grad vært reelle valgmuligheter for velgerne ved at det har vært alternative lister, sier hun.

Kjendisstøtte

– Hvem er det som tjener på dette?

– Åpen folkekirke vil uten tvil få en del stemmer. Samtidig kan det være at kjernekirkegjengerne som ble hjemme sist, ser at nå må vi gå og stemme. Men relativt sett vil jeg tro at det er Åpen folkekirke som tjener mest på det, sier Segaard.

Denne organisasjonen har fått pengestøtte fra milliardær Stein Erik Hagen, og over hundre kjente nordmenn har signert et opprop til støtte for deres kamp.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– Jeg tror nok ikke at kjente navn i seg selv har hatt noen effekt, men det har gitt økt oppmerksomhet om saken og gjort at mediene er blitt opptatt av den. Det kan virke mobiliserende, sier hun.

Håper på flertall

Sturla Stålsett: Leder i Åpen Folkekirke.

– Først og fremst får vi inntrykk av at det er en betydelig høyere deltakelse ved dette valget enn ved tidligere kirkevalg. Det er mange entusiastiske tilbakemeldinger fra menigheter, frivillige og stab, som synes det er moro å se at så mange kommer og er engasjerte i kirken sin. For det andre er vi i Åpen folkekirke glade for at det virker som om mange har ønsket å bruke vår liste, sier Stålsett til Dagen.

Fra noen steder har Åpen folkekirke også mottatt tilbakemeldinger om uregelmessigheter i gjennomføringen av valget.

– Det er folk som har reagert på hvilken informasjon som har vært tilgjengelig, organiseringen av lokalet og uheldige enkeltepisoder. Det er viktig å lære av dette. Vi melder det tilbake til Kirkerådet som er ansvarlig for gjennomføringen, sier han.

– Hvilket utfall vil dere være fornøyde med?

– Vi ønsker størst mulig gjennomslag for vår plattform i Kirkemøtet og bispedømmerådene og håper at vi vil få flertall, svarer Stålsett.

Ikke optimist

Rolf Kjøde

– Jeg tror nok at en sterkt økt valgdeltakelse betyr at det er blitt en mobilisering av mennesker som står kirken fjernt i sin hverdag. Det kan neppe tenkes å slå ut i sterkere støtte til klassisk kristen tro, sier Kjøde.

Han opplever at Levende folkekirke har vært etterspurt i valgkampen, også utenfor kristne medier som Dagen og Vårt Land, men spør seg «hvor mye det er å hente i den allmenne mening».

– Det dannes fort en felles måte å tenke på som slår innover landet. Det foregår en stor allmenn tilpasning. Men vi har også fått noen responser fra mennesker som ikke har sin daglige dont i kirken og sier de støtter oss hundre prosent. Noen av disse har nok også gått og stemt, sier Kjøde.

God magefølelse

Øivind Benestad

– Jeg er glad for strategien vi har lagt og fulgt, og har en god magefølelse for den. Mitt slagord er at sannheten aldri går ut på dato, sier Benestad.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Uansett utfall av valget vil han fraråde noen å melde seg ut av Den norske kirke på det nåværende tidspunkt. Han påpeker at det trolig vil ta minst to år før et forslag om ny liturgi kommer til votering i Kirkemøtet.

– Ennå er det vi som står på kirkens lære. Vi må ikke la oss presse ut, sier Benestad.